- Hivsmittet kurert etter beinmargstransplantasjon

En amerikansk mann er kurert for hiv etter en beinmargstransplantasjon, ifølge tyske forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pasienten i 40-åra hadde hatt hiv i over ti år og led samtidig av blodkreft. Han ble behandlet med beinmargstransplantasjon i 2007, og beinmargen kom fra en donor med en genetisk mutasjon som gjorde ham immun mot hivviruset.

I dag, snart fire år etter beinmargstransplantasjonen, er pasienten fri for både hivviruset og blodkreften. Det ser ikke ut til at viruset gjemmer seg noe sted i pasientens kropp, konkluderer tyske forskere som har sett nærmere på saken.

«Kurering oppnådd»

«Våre resultater tyder sterkt på at det er oppnådd kurering av hiv hos denne pasienten», skriver forskerne i forskningstidsskriftet Blood.

Cirka 1 prosent av den kaukasiske befolkningen har genmutasjonen Delta 32. Mutasjonen, som beinmargsdonoren hadde, forhindrer proteinet CCR5 i å nå overflaten av cellene. Hivviruset kan ikke trenge inn i celler uten CCR5, og personer med mutasjonen er dermed immune.

Risikofylt

Pasienten ble hivfri, men behandlingen førte til at han ble midlertidig lam i beina og mistet taleevnen. Rundt 30 prosent overlever ikke beinmargstransplantasjon, noe som får aidsforskere til å dempe applausen for de nye funnene.

– Jeg tror vi trenger svært mye mer forskning for å være i stand til å gjenta dette uten å sette en pasients liv i fare. Siden vi har gode behandlingsmetoder for å kontrollere viruset, ville det være uetisk å gi noen en slik ekstrem behandling, sier Karen Tashima som er sjef for hivforskningsprogrammet ved Miriam Hospital i Rhode Island i USA.

Gir håp

Selv om den svært risikofylte behandlingen ikke ville virket på de fleste av verdens 33 millioner hivpasienter, mener forskere at funnet er et viktig skritt på veien mot en universell kur.

– Siden forskningen viser oss at en hivkur i prinsippet er mulig, gir det håp for hivforskere. Utfordringen nå blir å oversette våre funn til en strategi som kan brukes uten å være livstruende, sier Kristina Allers, som ledet arbeidet med rapporten.

Oppfølging

Amerikanske forskere er allerede i gang med å utvikle en mindre risikofylt kur. Blant dem er David Baltimore, som vant nobelprisen i medisin i 1975. Han prøver å utvikle en stamcellebehandling som virker på samme måte, men da gjennom pasientens egne celler i stedet for ved transplantasjon.

– Det faktum at en pasient er kurert er etter min mening et veldig sterkt argument for å fortsette å nærme seg hivproblemet på denne måten, sier Baltimore.

Tror på stamceller

Jay Levy, som forsker på aids og kreft ved University of California i San Francisco mener den nye forskningen beviser at det finnes en «funksjonell kur», men at én person ikke er nok. Men også han tror løsningen ligger i stamcellene.

Levy og hans kolleger ser på muligheter for å manipulere en hivpasients egne stamceller for å sette mottakerne som gjør hivsmitte mulig ut av spill. (©NTB)

Les mer om helse i ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden