Man regner med at hele 80-90 prosent av befolkningen i Norge har mobiltelefon. Nå skal en ekspertgruppe undersøke om strålingen som man utsettes for ved bruk, kan være skadelig. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Undersøker helsefare på nytt
Folkehelseinstituttet skal undersøke på nytt om elektromagnetiske felter fra mobiltelefoner, mobilmaster og trådløse nettverk kan være helseskadelige.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
Statens strålevern skriver følgende på sine nettsider:
«Dagens kunnskaper og internasjonale retningslinjer tilsier at bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner ikke innebærer noen risiko for helseskade. Men det er foreløpig ikke forsket nok på dette til kunne trekke endelige konklusjoner. Vi har heller ikke hatt mobiltelefoner lenge nok til med sikkerhet å kunne avgjøre eventuelle helseeffekter. Ønsker du å redusere eksponeringen ved mobilbruk, kan rådene under følges.
Mobiltelefon - råd for å redusere eksponering:
*bruk håndfriutstyr
*hold mobiltelefonen vekk fra kroppen under samtale
*sørg for å ha god dekning
*bruk sms
Videre skriver Strålevernet at ut fra dagens forskningsstatus er det ikke forbundet helsefare med trådløse nettverk. Eksponeringen er så svak at den ikke vil kommer i nærheten av grenseverdien. Generelt anbefaler Strålevernet å holde all eksponering så lav som mulig.
Kilde: Statens strålevern
Mobiltelefonbruken har økt betydelig de siste årene, og man regner med at hele 80-90 prosent av befolkningen i Norge i dag har mobiltelefon.
Samtidig blir trådløse nettverk (WLAN) installert i økende grad både i private hjem, på arbeidsplasser og offentlige steder.
Antennen på en mobiltelefon lager et elektromagnetisk felt som kan trenge inn i brukerens hjerne når den holdes opp mot øret. Forskere har av den grunn lenge mistenkt at mobilbruk kan føre til økt risiko for kreftsvulster, særlig i hodet og nakken.
Elektromagnetiske felter oppstår også rundt mobilmaster og trådløse nettverk.
I november 2003 konkluderte en tverrfaglig norsk ekspertgruppe med at helserisikoen knyttet til eksponering fra slike felter var minimal.
Siden den gang har det kommet studier som indikerer at for eksempel mobilbruk blant barn og unge gir betydelig økt risiko for kreft i hjernen, mens andre studier avfeier at mobilbruk er helseskadelig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Mobilbruk øker ikke risikoen for kreft
Les også: - Mobilbruk kan gi kreftepidemi
Nå er det nedsatt en ny ekspertgruppe ledet av Folkehelseinstituttet, som skal gjøre en ny vurdering av en eventuell helsefare, skriver instituttet på sine nettsider.
- Det er nå gått åtte år siden vi gjorde forrige gjennomgang. Det er kommet mange nye studier på dette området. Mobiltelefoner har vært i bruk over lengre tid og av mange flere mennesker. Nye generasjoner mobiltelefoner og utvidede funksjoner på de mobile tjenestene, har ført til at antallet radiosendere på landsbasis har økt kraftig, sier ekspertgruppens leder, Jan Alexander, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet, i en pressemelding.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan forklarer at gruppen skal oppsummere all kunnskap som nå finnes om helseeffekter av eksponering for svake høyfrekvente felt.
Artikkelen fortsetter under annonsen- I dag er det ulik praksis i ulike land når det gjelder håndtering av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk. Derfor ønsker Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at ekspertgruppen også skal se nærmere på vår norske forvaltning og vårt regelverk på dette området, sier Alexander.
Les også: - Info om strålingsfare for dårlig
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra HOD, nedsatt en tverrfaglig ekspertgruppe med deltakere også fra Sverige. Gruppen ble opprettet på anbefaling fra Statens strålevern, og den er i gang med arbeidet som skal være ferdig høsten 2011.
Les mer om helse i ABC Nyheter.
Dette er ekspertgruppen:
- Jan Alexander, prof. dr.med., assisterende dir., Folkehelseinstituttet (leder av utvalget)
- Gunnar Brunborg, dr. philos, avd. dir., Folkehelseinstituttet
- Gunnhild Oftedal, dr. ing., 1. amanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag
- Lena Hillert, dr. med., overlege, Karolinska instituttet
- Maria Feychting, prof. dr. med., Karolinska instituttet
- Bente Moen, prof. dr.med., Universitetet i Bergen
- Petter Kristensen, dr. med., forskningssjef, Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Tore Tynes, dr. med., overlege, Statens arbeidsmiljøinstitutt
- Jan Vilis Haanes, cand. med., avdelingsoverlege, Universitetssykehuset Nord-Norge
- Svein Gismervik, seksjonsleder, Trondheim kommune
- Merete Hannevik, cand.real., seksjonssjef, Statens strålevern
- Lars Klæboe, PhD, forsker, Statens strålevern
- Yngve Hamnerius, prof., Chalmers tekniske högskola
- Ellen Marie Forsberg, dr. art, seniorforsker, Arbeidsforskningsinstituttet
- Per Eirik Heimdal, siv.ing., seksjonssjef, Post- og teletilsynet
- Bjørn Tore Langeland, dr. philos, Folkehelseinstituttet, (sekretær)
Observatør: Foreningen for el-overfølsomme (FELO) v/ Solveig Glomsrød
