Regjeringen sier ja til datalagringsdirektivet

Justisminister Knut Storberget sier han ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som personvernet blir styrket. Regjeringen har nå sagt ja til datalagringsdirektivet. (Foto: Scanpix).
Justisminister Knut Storberget sier han ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som personvernet blir styrket. Regjeringen har nå sagt ja til datalagringsdirektivet. (Foto: Scanpix). Foto: Berit Roald
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen vil innlemme det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lovverk. Sp og SV tar dissens i saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om datalagringsdirektivet

* Vedtatt i EU i 2006 som en reaksjon på terrorangrepene i New York, Madrid og London.

* Har en EU-hjemmel som gjør det EØS-relevant, noe som normalt betyr at det skal innlemmes i norsk lov. Norge har som EØS-land reservasjonsrett, men denne har aldri vært brukt.

* Direktivet er omstridt i mange land, og i Norge har regjeringspartiene SV og Sp skrevet inn sin motstand i Soria Moria-II. Ap trenger dermed Høyres støtte i Stortinget.

* Motstanderne hevder at en eventuell gevinst for politiet ikke veier opp for svekkelsen av personvernet. Tilhengerne sier direktivet er et viktig redskap for politiet i kampen mot kriminalitet.

* Direktivet krever at trafikkdata, altså når kontakt ble gjort og med hvem, skal lagres mellom seks og 24 måneder. Innholdet i mobilsamtaler og e-poster skal ikke lagres. (

(Kilde: NTB)

– Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåking og er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål, sier SV-leder Kristin Halvorsen og Sp-leder Liv Signe Navarsete.

– Den nytten politiet vil få, står ikke i forhold til den belastningen dette vil være for folk flest. Derfor har SV og Sps statsråder i dag tatt dissens i spørsmålet om implementering av datalagringsdirektivet, sier de to partilederne.

Mostandere

Alle de øvrige partiene på Stortinget, bortsett fra Høyre, er klare motstandere av DLD, så Ap må ha stemmene fra Høyre for å få flertall.

DLD gir rom for stor grad av nasjonal tilpasning, men pålegget om å lagre trafikkdata om bruk av mobiltelefon, e-post og internett er ufravikelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landene kan imidlertid velge å legge seg på minimumskravene, som for eksempel en lagringstid på seks måneder

- Et viktig verktøy

– Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet, sier justisminister Knut Storberget etter at regjeringen går inn for å innføre datalagringsdirektivet (DLD).

– Datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt, sier Storberget.

EØS-avtale

Justisministeren understreker at det kun er trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og at domstolene vil avgjøre tilgang til trafikkdata i hvert enkelt tilfelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen vil ha mulighet til å lagre trafikkdata om bruk av mobil, e-post og internett i inntil ett år.

– Vi ser at i de alvorligste sakene, som drap og organisert kriminalitet, er det behov for å gå ut over seks måneder. Derfor mener vi at det er riktig å ha den adgangen, sier justisministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Haster

Direktivet som EU-kommisjonen presser på at Norge skal innføre har et minimumskrav for lagringstid på seks måneder.

EU er i ferd med å evaluere og eventuelt revidere datalagringsdirektivet, men Storberget mener det haster med at Norge får det samme lovverket.

– Det er helt avgjørende for norsk politi å fortsette å bruke disse virkemidlene, og vi ønsker å ha reglene på plass så fort som mulig, sier Storberget.

Saken oppdateres