Vil ha DEG til å betale datalagring

Vurderer å la skattebetalerne betale for datalagring selv: Cecilie Malmström. Foto: Ap Photo/Scanpix
Vurderer å la skattebetalerne betale for datalagring selv: Cecilie Malmström. Foto: Ap Photo/Scanpix

EU-kommissær mener det er urimelig at teleselskaper skal bære kostnadene for at overvåkingen av deg skal lagres.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I morgen fredag er det ventet at Arbeiderpartiet i regjering vil legge fram forslaget om norsk tilslutning til EUs omstridte datalagringsdirektiv.

Det hele kan ende med at du i tillegg til å få overvåkingen av all elektronisk kommunikasjon skal lagres - må betale for det som skattebetaler.

- Må gjennomføres!

På et seminar i Brussel 3. desember kom EU-kommissær Cecilie Malmström med nye innspill som kan vekke debatt.

Talen hun holdt, kom i det som skal være en prosess for å gjennomgå hvordan datalagringsdirektivet virker i praksis. I EU er det for lengst innført i 20 av 27 medlemsland, men er omstridt.

Derfor vakte det reaksjoner da Malmstöm slo fast:

- Datalagring har kommet for å bli.

- Ikke reell evaluering?

Det overrasket og skuffet den nederlandske anti-datalagringsorganisasjonen Bits of Freedom.

- Kommisjonen undergraver hele evaluerings-prosessen, mener de om Malmströms utsagn.

Nei til EUs leder Heming Olaussen er enig i at Malmströms konstatering undergraver en reell evaluering av ordningen med at opplysninger om alle innbyggeres telefonsamtaler, tekstmeldinger og eposter lagres i minst seks måneder.

- Norge kan inspirere

- Er det ikke greit at kommissæen sier at en skal ha en eller annen form for datalagring?

- Jo. Men store deler av norske politikere og europeiske motstandere ønsker å stoppe direktivet, svarer Olaussen.

- Var planen med evalueringen Kommisjonen satte i verk, å vurdere avvikling?

- Det er aldri sagt. Det skulle være en revisjon av direktivet. Motstanderne har ventet seg at en revisjon skulle gi mindre strengere lovgivning. De er skuffet over at det ikke er snakk om. De mener derfor hun går for langt i å forhåndskonkludere, mener nei-lederen.

Han påpeker at det pågår svære debatter internt i EU om direktivet som bare Ap støtter fullt og helt opp om her i Norge. Høyre teller på knappene.

- Det er klart at skulle vi få et norsk veto mot å ta datalagringsdirketivet inn i EØS-avtalen, ville det være et kraftig signal inn i EU hvor de tross alt har åpnet for å diskutere direktivet, sier Heming Olaussen.

Urimelig for teleselskaper

Den svenske EU-kommissær Malmström signaliserte at Kommisjonen ikke liker ulik utforming av datalagrings-bestemmelsene i de ulike landene. Noen land holder seg til minimumsregelen om å ta vare på all trafikkdata i seks måneder, andre gjør det i opptil to år.

Det gir ulike kostnader for teleselskapene som er pålagt å lagre dataene om deg og meg.

- Dette reiser spørsmålet om vi trenger klarere regler, inkludert spørsmålet om staten skal kompensere for kostnadene ved datalagring, sa Malmström.

2,96 millioner innsyn

Malmström opplyste at de lagrede trafikkdataene i 20 land årlig utløste gjennomsnittlig 148.000 innsyn fra myndighetene i hvert land. Med andre ord tett oppunder 3 millioner saker der kommunikasjon blir sjekket.

- Dette viser at datalagring er nyttig for å bekjempe kriminalitet. For hvis dataene ikke var til hjelp, ville politimyndighetene antakelig ikke bruke menneskelige og finansielle ressurser på å be om å få så store mengder data, argumenterer kommissæren.

Ifølge Malmström har innhentede opplysninger fra datalagrene i én medlemsstat faktisk gitt straffeforfølgelse i 86 prosent av sakene.

Motstanderne av direktive i Bits of Freedom hevder likefullt at datalagringsdirektivet ikke har vist sin berettigelse.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden