Meny

Slik opererer Wiki-aktivistene

Aktivistene i Anonymous har fått mindre og mindre tro på gateaktivisme og større tro på nettakstivisme for å få politisk gjennomslagskraft. I løpet av det siste døgnet har de suksessfullt angrepet nettsidene til blant annet VISA og Mastercard. (Foto: Flikr/Creative Commons/Cristiano Betta: http://www.flickr.com/photos/cristiano_betta/ og Scanpix .

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Internettaktivistene i Anonymous setter mektige Wikileaks-motstandere ut av spill på nett. Selv hevder de at det er inspirert av amerikanske frihetsidealer.

- De er ikke organisert i noen struktur. Det er et anarki. Dette er mange personer med samme interesse som har slått seg sammen, sier Pål Arne Hoff i Nasjonal Sikkehetsmyndighet til ABC Nyheter.

I løpet av de siste dagene har en gruppe nettaktivister som kaller seg Anonymous utført suksessfulle nettangrep mot blant andre den svenske regjeringen, Visa, MasterCard, svenske påtalemyndigheter og den sveitsiske postbanken.

Varsler hardere aksjoner

Dette er en del av en aksjon som rettes mot de som motarbeider Wikileaks og nettsidens grunnlegger Julian Assange.

Les også: - Det er ville vesten på nettet

- Vi kommer til å utvide vår kampanje mot Wikileaks sine motstandere, sier en anonym talsmann for Operasjon Payback til nyhetsbyrået AFP.

Enkelt men effektivt

Pål Arne Hoff jobber med dataskkerhet som fagfelt på Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. (Foto: Nasjonal Sikkehetsmyndighet)Pål Arne Hoff jobber med dataskkerhet som fagfelt på Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. (Foto: Nasjonal Sikkehetsmyndighet)

Pål Arne Hoff jobber med datasikkerhet i  Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. Han forklarer at det er en forholdsvis enkel, men effektiv form for overbelastningeangrep aktivistene bedriver.

- Det som blir utført kalles tjenestenektsangrep. Det sendes så mye trafikk til nettsidene at de ikke klarer å ta unna alt som kommer. Da går de bare i stå, sier han.

Det er altså snakk om mange aktivister som går sammen mot et nettsted for å skape en overbelastning.

Anonymous bruker Twitter, nettsider og en egen chat for å invitere aktivister til å delta i aksjonene gjennom å laste ned et program på maskinen sin, forteller Hoff.

Les også: Wikileaks får pengehjelp

Facebook har nå kastet Anonymous ut fra nettsidene sine. Det samme har Twitter forsøkt å gjøre, men Hoff tror at de har opprettet en ny profil som fungerer.

Anonymous har også varslet et angrep mot Twitter, som i tillegg til å forsøke å utestenge dem har tatt Wikileaks vekk fra sine populære emner.

Inspirert av Ghandi

Anonymous har en klar politisk agenda, mener Hoff.

Gruppen er svært løst organisert. Hva de er, hvem de er, hvordan de jobber og hva de står for er i stadig endring. De ser seg selv som moderne borgerrettighetsforkjempere, og sammenligner aksjonsformen sin med sit-in aksjonene som Ghandi introduserte, og som universitetsstudenter i USA organiserte på slutten av 60-tallet.

På sin egen blogg la Anonymous torsdag morgen ut en tekst for å forklare hvem de er og hva slags ideer de tror på.

«I en verden der stemmene våre ignoreres føler vi at vi ikke har noe annet valg enn å aksjonere direkte» skriver Anonymous.

Les også: Visa nede etter hevnangrep

De er inspirert av amerikanske storheter som Benjamin Franklin og Abraham Lincoln.

«Vårt budskap er enkelt: Ytringsfrihet. Anonymous arbeider på fredelig vis for ytringsfrihet over alt i alle former. Ytringsfrihet for internett, journalistikk, og borgere i verden. Uansett hva du tror eller sier, så jobber vi for deg.» skriver Anonymous.

De lover å kjempe mot enhver form for kontroll av internett.

Les også: WikiLeaks i økonomisk kvelertak

«Vi vil gjøre dette til vårt siste åndedrag. Vi gjør ikke dette bare for oss selv, men for verden og menneskene i den.» skriver aktivistene.

Vern krever ressurser

For å verne seg mot flere angrep fra Anonymous må utsatte myndigheter, selskap og enkeltpersoner være villig til å bruke ressurser og penger, forklarer Pål Arne Hoff.

- Det er litt komplisert å beskytte seg, men hvis du har bygd opp et vern mot tjenesteangrep så vil det være enklere å beskytte seg. Beskyttelsen må tilpasses hvor kritisk tjenestene er for virksomheten. Om du har investert nok og riktig vil du kunne få nettsidene relativt raskt opp igjen, sier han.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter

Populært