30 år siden skuddene falt

Da Yoko Ono fikk beskjeden om at hennes ektemann, rockstjernen John Lennon var erklært død ved ankomst til St. Lukes-Roosevelt Hospital i New York, kvart over elleve på kvelden 8. desember 1980, ba hun sykehuspersonalet om å vente et kvarter før de slapp nyheten til media.

Se utdrag fra John Lennons liv og karriere her

Den sjokkskadde kunstneren, syv år eldre enn Lennon, håpet at kvarteret hun ba om skulle utrette et under, at Lennon skulle vise seg å fortsatt være i live.

Ono forteller dette i en flunkende ny dokumentarfilm, «LENNONYC», som tar for seg årene som den engelske Beatles-legenden bodde i New York, fra 1971 frem til denne dagen for tretti år siden.

Magisk

Det er lett å forstå Yoko Onos håpløse ønske. At John Lennon var skutt på gaten i New York, av en gal morder, som ikke en gang gjorde et forsøk på å flykte etter at han hadde gjennomført ugjerningen sin, var svært vanskelig å ta inn over seg.

For millioner av mennesker verden over var Lennon den fremste representanten for den magiske musikken som The Beatles skapte fra tidlig sekstitall frem til oppløsningen i 1970.

Med Lennon borte forsvant håpet om å få oppleve The Beatles live, sammen igjen.

Undertegnede satt i bandbil, på vei til en spillejobb i Sverige, sammen med en kamerat som var lydmann, da svensk P3 brakte nyheten. Det var streng vinter utenfor bilvinduene, pusserne gikk på høygir, for at vi skulle nå frem til konserten i tide.

Uvirkelighetsfølelsen som nyheten utløste, gjør at øyeblikket er frosset i bevisstheten min for all tid. I likhet med Yoko Ono håpet vi at radioen skulle komme tilbake om et kvarter for å fortelle at hele sendingen hadde vært bygget på en grotesk misforståelse.

To dager senere ble John Lennon kremert ved Ferncliff kirkegård i New York. Yoko Ono beholdt urnen med Lennons aske og besluttet å ikke holde en begravelse.

Fem skudd

John Lennon ble skutt i ryggen av fire kuler fra texaneren Mark David Chapmans ”Charter Arms” 38-kaliber pistol. Kulene var av et spesielt design, med hul spiss, laget for å påføre offer maksimal skade.

Chapman skjøt fem skudd i rask rekkefølge mot Lennon, det første bommet, gikk over Lennons hode og traff et vindu i inngangspartiet på The Dakota-bygningen, det eksklusive leilighetskomplekset der ekteparet Lennon/Ono og deres fem år gamle sønn, Sean, bodde.

De fire neste kulene traff Lennon i ryggen, tre av dem gikk tvers igjennom kroppen. Det første av skuddene som traff var alene dødelig, det kuttet hovedpulsåren. Den sterkt blødende Lennon snublet fremover, noe få skritt, inn i bygningens resepsjonsområde, mens han mumlet ”Jeg er skutt.” Deretter falt han fremover, på ansiktet.

Dakotabygningens sikkerthetsfolk fikk umiddelbart ringt politiet, etter å ha lagt en uniformsjakke over Lennon og fjernet hans blodige briller. Den ene dørvakten ristet pistolen ut av hånden på Chapman og sparket den unna. Chapman tok av seg frakken og hatten, for å tydeliggjøre for det ventede politiet at han ikke hadde noen skjulte våpen. Deretter satte han seg ned på fortauet. Dørvakten brølte til ham; ”Vet du hva du har gjort?”

Chapman svarte rolig ”Ja, jeg har akkurat skutt John Lennon.”

Døde på vei til sykehuset

De to første politimennene som ankom, bare noen minutter etter alarmen, fant Chapman med en paperback-utgave av J.D.Salingers kultroman ”The Catcher in the Rye” i hånden. Senere viste det seg at han skrevet følgende på innsiden av omslaget :”Til Holden Caulfield. Fra Holden Caulfield. Dette er mitt statement”.

Chapman hevdet senere at hans eget liv var et speilbilde av Holden Caulfield, bokas hoverperson.

Den neste politibilen som kom til åstedet, bare minutter etter den første, besluttet å frakte Lennon til sykehuset, i baksetet på bilen. Politimennene prøvde å oppnå kontakt med Lennon ved å spørre ham om han visste hvem han var. En av politimennene hevder at Lennon nikket på hodet og prøvde å svare, men bare fikk frem en gurglende lyd. Rett etterpå skal han ha mistet bevisstheten.

Da han ankom sykehuset hadde han ikke puls og pustet ikke. Etter at tre leger hadde prøvd å få liv i ham i tyve minutter, ble det slått fast at blodårene til hjertet var for skadet. Dødsårsaken ble oppgitt å være hypovolemisk sjokk, utløst av et blodtap på over 80 prosent.

Hjemmeværende far

Mark Chapman, som hadde jobbet som sikkerhetsvakt i Honolulu på Hawaii, hadde vært i New York to måneder tidligere, i samme grusomme ærend. Den gangen hadde han ombestemt seg og reist hjem.

I mellomtiden hadde Lennons profil vokst betydelig igjen, med utgivelsen av albumet ”Double Fantasy”, kreditert som en duo-plate, sammen med Yoko Ono. Lennons første utgivelse siden cover-sang-platen ”Rock´n´Roll”, sluppet tidlig i 1975. ”Rock´n´Roll” var forøvrig et album produsert i samarbeid med Phil Spector, en mann som åpenbart ikke lærte noe av hvor galt det kan gå med våpen i hånd.

I 1980 hadde John Lennon i alt vesentlig grad vært ute av rampelyset i fem år, han hadde viet sitt liv til å være hjemmeværende far for sin andre sønn, Sean Lennon, født på Johns egen fødselsdag, 9. oktober 1975.

Tilfeldighetene gjorde at Lennon på denne merkedagen i 75 også fikk innvilget sitt ”Green card”, sin amerikanske arbeidstillatelse, etter å ha vært forsøkt kastet ut av USA av Nixon-administrasjonen siden han ankom i 71. Nixon og hans justisminister, John Mitchell, ønsket å bli kvitt Lennon for hans markante profil i den amerikanske anti-krigsbevegelsen. I 1975 hadde både Nixon og Mitchell (den eneste amerikanske justisministeren dømt for kriminell virksomhet) forsvunnet ut av amerikansk politikk i kjølvannet av Watergate-skandalen.

Skrev autograf til drapsmann

Tidligere på formiddagen 8. desember 1980 hadde Lennon og Ono hatt besøk i leiligheten av den berømte fotografen Annie Leibovitz, som skulle ta et bilde av Lennon for bruk på forsiden av magasinet Rolling Stone. Lennon måtte insistere på at både han og Ono skulle være med på bildet. Resultatet ble fotografiet av en naken Lennon som holder rundt en påkledd Yoko Ono, forsiden på Rolling Stones utgave fra 22.januar 1981.

I 2005 valgte Foreningen av amerikanske magasinredaktører denne Rolling Stone-forsiden til den beste magasinforsiden fra de siste førti årene. Etter fotosession gjorde Lennon det som skulle bli hans siste intervju, med en radiodiscjockey fra San Francisco.

Ved femtiden på ettermiddagen forlot paret Dakota-bygningen for å jobbe i studio, Record Plant, med innspillingen av Ono-sangen ”Walking on Thin Ice”.

Da de gikk ut til sin ventende limousine, ble de stoppet av flere fans, på jakt etter Lennons autograf. Deriblant Mark Chapman.

Chapman rakte Lennon et eksemplar av ”Double Fantasy” og Lennon signerte coveret. Deretter spurte Lennon høflig:”Er dette alt du ønsker?” Chapman smilte og nikket. Det første møtet mellom Lennon og hans drapsmann ble foreviget av fotografen Paul Goresh.

Innrømmet skyld

Nesten seks timer senere kom Lennon og Ono tilbake til Dakota, etter å bestemt seg for ikke å spise ute, slik at de rakk å si god natt til Sean, før han la seg. Lennon hadde for vane å være hyggelig mot fans som ventet i timevis på muligheten for en autograf eller et fotografi med sin helt. Derfor gikk paret ut av limousinen ved fortauet på 72nd gate, istedenfor å kjøre inn Dakotas avlåste gårdsplass.

Ono gikk noen skritt foran Lennon, som fulgte etter inn i Dakotas store portrom. Denne gangen gjorde Chapman det han hadde kommet for.

Mark Chapman innrømmet at han var skyldig i mordet på John Lennon under rettsaken i juni 1981, i opposisjon til rådene fra sine egne advokater, som ville at han skulle erklære seg sinnssyk. Han ble dømt til livstid, med første mulige frigivelsesdato i 2000. Hans søknad om benådning har blitt avslått hvert andre år siden, og han sitter fortsatt i Attica State Prison i New York.

Se også videoene under: