Siemens fanger CO2:
Utestengt i Norge – lyktes i Tyskland
Dette er EONs kraftverk Staudinger i Tyskland, der det er bygget et testanlegg for CO2-fangst. Resultatene fra renseanlegget er oppsiktsvekkende gode. Løsningen avgir ingen helsefarlige utslipp, har over 90 prosent gjenvinningsgrad og lavt energiforbruk.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mer om saken
*CO2-fangst er første del av prosessen Carbon capture and storage (CCS). CCS er et bidrag for å bremse global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel kullkraftverk og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren.
*Dersom teknologien blir tatt i bruk på et moderne konvensjonelt kraftverk kan den redusere CO2-utslippene til atmosfæren med 80–90 prosent sammenlignet med et anlegg uten.
*CO2-rensing krever mye energi og ville øke brenselbehovet i et anlegg med 11–40 prosent.
*Tre ulike typer teknologi finnes: Rensing etter forbrenning, rensing før forbrenning og og forbrenning med ren oksygen.
Siemens ønsket å konkurrere om kontraktene for CO2-rensing i Norge, men de strenge tidsfristene den norske regjeringen satte på Kårstø- og Mongstad-prosjektene gjorde det umulig. Gassnova og regjeringen hadde mer tro på Akers Clean Carbons aminteknologi. Men nå har Siemens tatt ledelsen i kappløpet om å utvikle den beste CO2-fangst-teknologien.
– Dette er nok et skudd for baugen for Mongstad-prosjektet. Det blir stadig mer tydelig hvor dårlig politisk håndverk som ligger bak denne prosessen. FrP er også tilhengere av å ha med norske aktører som Aker, men samtidig er det helt nødvendig å legge opp til en prosess som sikrer best teknologiutvikling. Derfor må også andre slippe til, sier FrPs energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
Les også: Ny kontrakt om CO2-fangst
Regjeringen var ikke interessert
I mai 2009 skrev Teknisk Ukeblad at regjeringen burde se nærmere på hva som skjer på E.ONs gigantiske Staudinger kullkraftverk i Tyskland. Bakgrunnen for saken var rapporter om at aminteknologien kunne føre til helsefarlige utslipp og at den var lite energieffektiv.
Den gang avviste olje- og energiministeren at Siemens’ teknologi var mer verdt å satse på enn aminrenisng. Men tidligere i høst meldte regjeringen at Mongstad-prosjektet utsettes på grunn av usikkerhet rundt helsefarlige utslipp.
Samtidig som Mongstad-prosjektet blir forsinket og Kårstø-rensingen i realiteten er skrinlagt, rapporterer Siemens at testingen ved Staudinger-kraftverket har vært vellykket. Totalt har Siemens gjennomført en driftsperiode på 3000 timer med sin egenutviklete prosess for CO2 -fangst på dette kraftverket. Testfasen har pågått siden september 2009, og avsluttes nå med svært gode resultater.
Etter testfasen av en pilot for CO2-fangst i EON’s kraftverk Staudinger i Tyskland rapporterer Siemens om oppsiktsvekkende gode resultater. Løsningen avgir ingen helsefarlige utslipp, har 90 prosent gjenvinningsgrad og lavt energiforbruk. Nå skal også teknologien være aktuell på Mongstad.
Les også: - Flytt månelandingen til Kårstø
Ingen tro på aminer
– For oss har det vært viktig at en løsning for CO2-fangst ikke introduserer et nytt utslippsproblem. Det har vi lykkes svært godt med, sier divisjonsdirektør Tore Tomter i Siemens.
Kjemikerne i det tyske industrikonsernet har aldri hatt tro på aminteknologi.
– Aminteknologien er første generasjon CO2-fangst. Den er utviklet for næringsmiddel- og kjemisk industri. Det er noe helt annet å fange CO2 fra eksosgass. Derfor har vi valgt å satse på andre generasjonsteknologi, sa leder for prosjektet, Dr. Ruediger Schneider til Teknisk Ukeblad i 2009. Han fortalte at Siemens sin løsning fører til at man unngår de store helse- og miljøfarene som man får med aminer, samtidig som den er billigere og mer effektiv.
- Resultatene fra testfasen i Tyskland viser null utslipp av skadelige gasser som for eksempel nitrosaminer. Vi har også dokumentert en effektivitet av CO2 -fangsten på 90 prosent. Når vi samtidig har lykkes med å gjennomføre rensingen ved et meget lavt energiforbruk, er vi sikre på at vår løsning nå vil bli en målestokk for konkurrerende renseteknologier, sier Tomter.
