Generaladvokaten reagerer på Forsvarsdepartementets innblanding:

Roter til etterforskningen av norske krigsforbrytelser

Generaladvokat Arne Willy Dahl mener Forsvarsdepartementet roter til og blander seg inn i etterforskningen av mulige norske krigsforbrytelser. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter
Generaladvokat Arne Willy Dahl mener Forsvarsdepartementet roter til og blander seg inn i etterforskningen av mulige norske krigsforbrytelser. Foto: Ola Karlsen/ ABC Nyheter

Forsvarsdepartementet ville granske mulige norske krigsforbrytelser som en «ulykke» og ikke mulige overgrep, sier generaladvokat Arne Willy Dahl.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er saken:

Generaladvokat Arne Willy Dahl har tidligere bedt om at myndighetene bruker krigslovene på soldatene i Afghanistan.

Regjeringen har så langt ikke ønsket dette, og mener sivilt lovverk er tilstrekkelige.

Nå reagerer generaladvokaten på at Forsvarsdepartementet forsøker å styre den pågående etterforskningen.

Men han mener også at det er et generelt problem at departementet blander seg inn i hvordan påtalemyndighetene håndterer saker med militært personell.

Dahl mener sakene rotes til og ber nok en gang om at krigslovene tas i bruk for å rydde opp i uklare linjer.

Militærpolitiets rapport om mulige krigsforbrytelser er ventet om få dager.

(ABC Nyheter): Forsvarsdepartementet (FD) har blandet seg inn i etterforskningen av mulige norske krigsforbrytelser i Afghanistan. Det ergeneraladvokat Arne Willy Dahl lite fornøyd med.

«I denne saken har vi imidlertid vært utsatt for nærgående oppmerksomhet fra Forsvarsdepartementet, som ønsker å styre saken...», skriver han i et brev stilet til Justisdepartementet (JD) som han er underlagt.

«Dette er Den militære påtalemyndighet lite fornøyd med. Jeg tror også jeg tør si at militærpolitiet helst vil slippe slik innblanding», fortsetter generaladvokaten.

Det som etterforskes skal være behandlingen av en såret afghaner som døde og bruken av sivile som menneskelige skjold.

Og i et intervju med ABC Nyheter går han enda lengre i kritikken av departementets forsøk på å styre påtalemyndighetene.

Ville ikke etterforske

Arne Willy Dahl mener departementets opptreden er et generelt problem som han tror har sin rot hos departementets byråkrater.

- Jeg tror ikke politikerne egentlig er noe særlig involvert i dette her. Jeg tror det er et spørsmål om hvordan byråkratiet i Forsvarsdepartementet arbeider.

Les også: Kritiserer Forsvaret for å etterforske seg selv

Les også: Gransker mulig norsk krigsforbrytelse

I den konkrete etterforskningen mener Dahl departementet har prøvd å styre påtalemyndighetene sine undersøkelser av ryktene om norske krigsforbrytelser:

- Først ville de bare ha en granskning som ikke skulle være etterforskning. De ville altså at man skulle behandle dette som en slags ulykke.

- Og deretter - da det var kommet i gang som etterforskning fordi Militærpolitiet og Krigsadvokaten begynte å etterforske i henhold til de regler som gjelder - da ville de overføre ansvaret til Romerike politidistrikt.

- Det skulle være slik at Militærpolitiet skulle fortsette etterforskningen, men skulle rapportere til Romerike politidistrikt og få den såkalte påtalemessige styringen derifra.

Det er særlig det siste punktet, at FD og Forsvarssjefen (FSJ) overlot ansvaret for de påtalemessige sidene av etterforskningen til sivile, som har utløst generaladvokatens misnøye:

- Det er ikke slik at det er noe departement som skal flytte saker ut til ulike instanser i påtalemyndigheten ut fra hvordan de ser på saken, sier han til ABC Nyheter.

- Hvilken instans i påtalemyndigheten som skal ha en sak, det blir man jo enig om innen påtalemyndigheten. Og hvis det skulle være konflikt så går man til et høyere ledd i påtalemyndigheten som får bestemme, påpeker Dahl.

Les også: - Norske soldater er i krig

Les også: - Sivil straffelov gir soldatene nødvendig vern

Den konkrete etterforskningen av mulige norske krigsforbrytelser har vært håndtert av Krigsadvokaten i Nord-Norge og førstekrigsadvokat Gunnar Johnsen i samarbeid med militærpolitiet.

Han understreker at samarbeidet med Romerike politidistrikt har vært godt og at de sivile har latt de uniformerte arbeide i fred og valgt å ikke blande seg inn i etterforskningen. Men også han er misfornøyd med departementets innblanding.

- Ja. Dahl og jeg er helt på linje i den saken. Men på det nåværende tidspunkt vil jeg ikke gå nærmere inn på dette, sier førstekrigsadvokat Johnsen, til ABC Nyheter.

Om kort tid er det ventet at Militærpolitiets rapport vil være klar, selv om enkelte mindre forhold vil kunne utsettes.

- I hovedsak er rapporten ferdig, bekrefter Johnsen.

Får ikke håndtere krigsforbrytelser

For generaladvokatens har departementets pålegg om at politiet skal ha hånd om den påtalemessige siden av saken, ført til et underlig paradoks. For hvis det nå viser seg at norske soldater faktisk kan ha begått krigsforbrytelser, så vil ikke Krigsadvokatens eksperter kunne gå inn i saken.

«Fredstidsbestemmelsene for behandling av militære straffesaker er svært lite hensiktsmessige dersom det kan være spørsmål om krigsforbrytelser. De medfører at den instans som skal behandle slike saker i krigstid, er avskåret fra å gjøre det i fredstid», slår Dahl fast overfor JD.

Arne Willy Dahl og hans jurister kan med andre ord først bruke sin kompetanse på folkerett og krigshandlinger når krigstidsbestemmelsene er tatt i bruk. Det har regjeringen så langt nektet å gjøre.

De holder fast ved at Norge formelt ikke er i krig, og i fredstid er det sivilt politi som tar hånd om anklager om krigsforbrytelser. Generaladvokaten har også tidligere bedt om at regjeringen iverksetter krigstidsbestemmelsene, og han mener situasjonen nå er ytterligere aktualisert.

- Romerike politidistrikt har ikke spesialkompetanse på krigsforbrytelser, sier Dahl.

Han mener likevel at det egentlig problemet ligger et annet sted:

- Før du har etterforsket, vet du jo ikke hvordan saken ligger an. Da blir det feil å sende saken til Romerike politidistrikt fordi det muligens kan være en krigsforbrytelse.

Det fremstår altså slik at departementet har bestemt seg på forhånd hva dette er?

- Ja. Men det går jo også den andre veien. Du kan jo tenke deg at Forsvaret har gjort en foreløpig undersøkelse og så kommer de til at dette er ingenting. Da vil det være å frifinne seg selv.

- Mitt poeng er at hele den vurderingen er det Krigsadvokaten som skal ta. Så skal han rute den videre hvis han ikke kan ta saken selv, sier Dahl.

Han underbygger dette med å vise til at etterforskningen av en konkret sak kan gå i flere ulike retninger, og at det er svært ulike reaksjoner på ytterpunktene i straffeskalaen: refsbare brudd på tjenestereglene og krigsforbrytelser.

- Inngir ikke tillit

Også tidligere har Forsvarsdepartementet blitt kritisert for innblanding i påtalemydnighetenes arbeide. I bedragerisakene mot høystående sjøoffiserer anmeldte departementet forholdene til Økokrim uten at Dahls kontor var rådspurt.

- Overilte anmeldelser, mener Dahl som mener departementet «er i sin fulle rett til å anmelde til hvem de vil en sak som de har».

- Men det var ikke noen særlig god anmeldelse de gjorde.

Dahl mener departementet burde ha forhørt seg med ham før de gikk til anmeldelse av viseadmiral Jan Reksten og andre offiserer.

- Det må bli en slags klarhet i hva som er en politisk beslutning og at det ikke blir kamuflert som et juridisk råd. Dette bli særlig vanskelig hvis dette juridiske råd blir en slags - de facto - juridisk kommando fordi man vet at det kommer fra departementet.

Er det slik du ser det i ryktesaken?

- Ja, det er det. La meg si det sånn; jeg vil ikke insinuere at det er motiver i departementet i retning av å ville dekke over saker, det vil jeg ikke insinuere, men altså at et slikt system er ikke egnet til å inngi tillit.

Departementets innblanding roter til sakene og kan gi uønskede konsekvenser.

- Det å få en politianmeldelse på seg, det er jo en stor belastning selv om man i ettertid blir frifunnet. Da tenker jeg som så; før man går til politianmeldelse så bør det altså være en uavhengig kvalitetssikring og det kan vi stå for.

Kan du beskrive forsøket på styring?

- Jeg vil kalle det byråkratisk styring. Det kan bli en følelse av kontroll at Forsvarsdepartementet vurderer og fordeler saker til Generaladvokaten, politidistriktene eller til annen behandling, Men at Forsvaret er ikke tjent med en slik ordning.

- Det koker ned til to grunner at en ikke er tjent med dette. Det ene er at du kan få feilaktige avgjørelser når man driver med noe man ikke har skikkelig greie på. Det andre er at man med en slik ordning ikke inngir tillit.

Tirsdag formiddag lyktes det ikke ABC Nyheter å få kommentar fra departementsråd Erik Lund-Isaksen i Forsvarsdepartementet.

--

Kl 15.59 onsdag: korrigert tittelen til Arne Willy Dahl

Kl 12.17 torsdag: korrigert en skrivefeil

Personvernpolicy