Ond sirkel: Olivier de Schutter advarer om at dagens landbrukspolitikk øker klimautslippene - og dermed rammer matproduksjonen. Foto: Colourbox.
Nye klimaforhandlinger:Krever Marshall-plan for landbruk
FNs mat-vaktbikkje oppfordrer forhandlerne i Cancún til storstilt satsing på bistand som berger både matproduksjon og klima.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
FNs lange vei til en klimaavtale
Dette har skjedd for å oppnå en global avtale om å redusere klimautslipp:
1990. Verdenssamfunnet hadde for lengst fått mistanke om at store mengder karbon fra forbrenning i industrialiseringens tidsalder medfører klimaendringer. FN har oppnevnt et vitenskapelig klimapanel, IPCC.
Den kommer med sin første hovedrapport i 1990, som legger grunnlaget for forhandlinger om en internasjonal avtale om å begrense utslipp av klimagasser.
1992. FN avholder sitt store toppmøte om miljø og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro, Brasil. Der blir FNs rammeavtale om å gjøre noe med klimaendringene, Klimakonvensjonen UNFCCC, vedtatt.
Klimakonvensjonen har ingen praktisk betydning før det blir inngått konkrete avtaler om forpliktelse til å redusere utslipp av klimagasser.
1997. På det tredje partsmøtet som er avholdt under Klimakonvensjonen kommer landene fram til en konkret avtale.
Den blir undertegnet i Kyoto i Japan og får navnet Kyotoprotokollen. Den gir 37 rike land en forpliktelse til å redusere utslippene sine samlet med 5 prosent i perioden 2008-2012, sammenliknet med 1990.
2007. På Klimakonvensjonens 13. partsmøte i Bali, Indonesia, blir det laget en arbeidsplan for å komme fram til en ny klimaavtale når Kyotoperioden utløper. Målet er å få vedtatt en slik avtale i 2009.
2009. Klimakonvensjonens 15. partsmøte (COP15) i København i desember mislykkes.
29. november - 10. desember 2010: Klimakonvensjonens 16. parstmøte (COP16) i Cancún, Mexico.
Klimatoppmøtet som starter i den meksikanske byen Cancún i dag, må komme opp med en redningspakke som minner om USAs storstilte gjenoppbyggingsplan for Vest-Europa etter 2. verdenskrig:
Det krever FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter.
Skumle utslipps-utsikter
- Uten en betydelig endring i politikken, vil utslippene av drivhusgasser fra landbruket stige med 40 prosent, sier Schutter i en pressemelding.
I sin appell til klimaforhandlerne advarer han om at klimaendringene i sin tur også vil slå ut mye matproduksjon, og viser til anslagene fra FNs klimapanel:
- Avlinger fra regnvann-avhengig landbruk i sørlige Afrika kan bli halvert innen 2020.
- Tørkeområder og halvtørre områder kan øke med 60-90 millioner hektar før 2080.
- I 2080 vil ytterligere 600 millioner mennesker stå i fare for sult som et direkte resultat av klimaendringer.
Les også: FAO mener matsikkerheten er truet
Angriper industrilandbruket
- Disse utsiktene er skrekkelige. Men de nåværende forsøkene på å øke matproduksjonen ved hjelp av kunstgjødsel og utvikling av tungt mekaniserte stor-skalaplantasjer, setter landbruket på feil spor, sier FN-rapportøren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDermed griper han inn i en stor debatt for og imot kjemiske virkemidler for å øke landbruksproduksjonen. Det norske gjødselkonsernet Yara hevder at bruk av deres stoffer kan flerdoble utnyttelsen av fotosyntesen.
Les mer hos Yara.
Det norske Utviklingsfondet er mer på De Schutters linje.
Les om det her: Legg om til grønt landbruk!
Les mer på spesialrapportens hjemmeside.
