Nordmenn jobbet i konsentrasjonsleire

Lik fjernes av tyske sivile for anstendig begravelse ved Gusen konsentrasjonsleir nær Linz i Østerrike. Bildet er tatt av den amerikanske soldaten Sam Gilbert etter frigjøringen av leiren.  Nylig fremkomne dokumenter viser at nordmenn tjenestegjorde i blant annet konsentrasjonsleiren Mauthausen/Mauthausen-Gusen. Her ble menn tvunget til å arbeide i et nærliggende steinbrudd til de var for svake, siden ble de drept. Foto: Wikimedia Commons.
Lik fjernes av tyske sivile for anstendig begravelse ved Gusen konsentrasjonsleir nær Linz i Østerrike. Bildet er tatt av den amerikanske soldaten Sam Gilbert etter frigjøringen av leiren. Nylig fremkomne dokumenter viser at nordmenn tjenestegjorde i blant annet konsentrasjonsleiren Mauthausen/Mauthausen-Gusen. Her ble menn tvunget til å arbeide i et nærliggende steinbrudd til de var for svake, siden ble de drept. Foto: Wikimedia Commons.

Norske statsborgere jobbet i tyske konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig, ifølge dokumenter NRK har fått tilgang til.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De hittil ukjente dokumentene avdekker at nordmenn gjorde tjeneste i tyske konsentrasjonsleire, melder NRK.

Foreløpig vet man at det dreier seg om Stutthof i dagens Polen og Mauthausen i Østerrike.

Dette er første gang disse opplysningene blir kjent i Norge.


- At nordmenn tjenestegjorde flere steder enn i de rene militærenhetene har man visst en stund, men her ser man også at nordmenn har tjenestegjort i konsentrasjonsleire som Mauthausen, sier historiker Terje Emberland ved Holocaustsenteret til ABC Nyheter.

Han deltar i det regjeringsinitierte forskningsprosjektet «Nordmenn i Waffen SS».

Nordmenn i leirene hadde vakttjeneste og var instruktører for nordiske fanger, melder NRK.

- Var man med i SS var man med i hele utryddelsesmaskineriet, ikke bare de militære enhetene. Dokumentasjonen NRK legger frem viser en måte frontkjempernes karriere kunne utvikle seg på. Hvis man for eksempel ble såret ved fronten kunne man få denne typen vakttjeneste, sier Emberland til ABC Nyheter.

- 100 nordmenn

Antall nordmenn som jobbet i leirene dreier seg neppe om mer enn 100 personer, mener Emberland.

- Vi vet også at norske offiserer i SS hadde studieturer til for eksempel Dachau, for å se hvordan virksomheten foregikk. Det var tett forbindelse mellom alle grener av SS.

- Hvem var disse menneskene?

- Vi kjenner navnene, men det kan vi ikke gå ut med. Hovedpoenget er å vise karakteren av SS. Man har hatt en slags forestilling om at de var vanlige soldater, men dette var snarere en form for politiske soldater i en «rasekrig», sier Emberland.

- Lever noen av dem i dag?

- Det vet jeg ikke, rett og slett. I kildene NRK fremlegger kjenner jeg navnet på en del. Jeg tror de fleste av disse er døde nå, sier Emberland.

- Dette er en historie frontkjemperne ikke har ønsket å dele. Alt for mye av litteraturen som er skrevet om frontkjemperne hittil har inntatt deres perspektiv. Forskningsprosjektet jeg er del av har gravd i 30 ulike arkiver i ni forskjellige land, for å fortelle historien om de frivillige.

Krigsforbrytelser

- Andre nordmenn har drevet såkalt antipartisankrigføring, som gikk ut på å brenne landsbyer og massakrere sivilbefolkning. Dette var jo rene krigsforbrytelser, sier Emberland.

- Dersom noen av disse lever i dag, vil det være aktuelt å stille dem for retten?

- Dette er et juridisk spørsmål, men jeg tviler på om man ville hatt juridisk hjemmel for å reise en sak mot dem i dag.

- Bør norske myndigheter be om unnskyldning til de etterlatte av de som ble drept i leirene?

- Det er ikke norske myndigheters ansvar, da de legale norske myndighetene var satt ut av spill. Men vi bør ta inn over oss at det norske okkupasjonsregimet var medansvarlig for disse handlingene.

Totalt tjenestegjorde i underkant av 5000 nordmenn i Waffen SS som frontkjempere, ifølge Emberland.

- Nordmenn var i SS regnet som «de reneste» germanerne, og Himmler ønsket å bruke SS-soldatene til å styre Norge da de vendte hjem, sier historikeren.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden