Klimatilpasningsutvalget:

Vedlikeholds-krise gir klima-smell

Klimaendringene vil legge stort press på infrastruktur og bygninger - som fra før av er forsømt når det gjelder vedlikehold. I august 2007 ødela flomvann riksvei 245 på vestsiden av Randsfjorden. Illustrasjonsfoto: Scanpix.
Klimaendringene vil legge stort press på infrastruktur og bygninger - som fra før av er forsømt når det gjelder vedlikehold. I august 2007 ødela flomvann riksvei 245 på vestsiden av Randsfjorden. Illustrasjonsfoto: Scanpix.

Dårlig vedlikehold av veier, jernbane og bygninger gjør vondt verre hvis klimaet endrer seg i Norge. For naturen blir det ille om vi ikke verner mer, mener Klimatilpasningsutvalget.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klimatilpasning:

Klimaendringer kommer. Verden og Norge vil oppleve menneskeskapte klimaendringer uansett hva man gjør for å hindre det. Det er regjeringengs begrunnelse for at den 5. desember 2008 oppnevnte et offentlig utvalg som skal utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene.

Skal gi råd: Utvalget under ledelse av fylkesmann Oddvar Flæte skal klokka 11 i dag overrekke utredningen til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Hvordan? Utvalget skal gi råd om hvordan myndigheter og andre best kan gå fram for å forebygge negative virkninger av disse endringene på mennesker, samfunn og miljø. Der klimaendringene også representerer muligheter for økt verdiskapning bør disse belyses, og det bør gis råd om hvordan samfunnet best kan utnytte slike muligheter.

Les om utvalget hos Miljøverndepartementet.

(ABC Nyheter): - I går var det seks år siden jeg mista en medarbeider i skred. I dag må 80-100 mann være hjemme på grunn av et skred som gikk ved Vik i Sogn i går.

Slik illustrerte fylkesmann Oddvar Flæte i Sogn og Fjordane vannets herjinger i landet vårt allerede nå.

Flæte har ledet utvalget som i formiddag overrakte utredningen om hvordan Norge skal tilpasse seg klimaendringer, til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

- Vedlikeholdet i krise

Av rapporten går det fram at klimaendringene vil legge stort press på infrastruktur og bygninger - som fra før av er forsømt når det gjelder vedlikehold.

- Infrastrukturen vil bli sterkt utsatt for vær og klima. Endringen i klimaet vil øke faren for hyppigere strømbrudd, overbelastning av avløpsnettet og skader på hus, sier utvalgsleder Flæte og konkluderer:

- Mangelen på vedlikehold er en stor utfordring. For norske veier, bygg, kulturhistoriske bygg, vann- og avløpsrør er i for dårlig forfatning, slik at vil ligger etter med tilpasning.

Positivt også

Gladmeldingen er at vi får mer vannkraft.

- Mens tørke blir et økende problem i mange land, vil vi få stor økning i nedbør i Norge. Det som karakteriserer klimaendringene er ikke dryppende regn, men slagregn – regn i kombinasjon med vind, sa Flæte før overrekkelsen av rapporten til Solheim.

Varmere klima kan også gi et løft i norsk landbruksproduksjon. Utvalget mener Norge av hensyn til redusert mattrygghet globalt, må ta ansvaret for å sikre størst mulig matproduksjon her hjemme.

Vil du bla i rapporten? Her er den.

Mangler vedlikeholds-kultur

Erik Solheim regner med at utredningen vil gi grunnlag for en stortingsmelding. Han er enig i at vedlikehold av veier, jernbane og bygninger er kritisk.

- Vi har et politisk-kulturelt system hvor vedlikehold i liten grad honoreres, sier Solheim og forklarer:

- En ordfører som får bygget en spektakulær bru, vil lett bli honorert ved neste valg. En vedlikeholds-ordfører som øker vedlikeholdet av skolene med 1 prosent i året, får ikke samme honnør.

- Skal vi gjøre mer på vedlikehold, må vi redusere på andre sektorer, presiserer han.

Hva med naturen?

Klimatilpasningsutvalget kommer med råd, sektor for sektor, om tilpasning. Men norsk naturs arter og økosystemer utfordres også kraftig etter beskrivelsene i rapporten å dømme.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Presses opp og bort: Issoleie og andre høyfjellsarter kan bli utryddet hvis det blir for varmt. Foto: Thomas VermesPresses opp og bort: Issoleie og andre høyfjellsarter kan bli utryddet hvis det blir for varmt. Foto: Thomas Vermes


- Det ligger i korta hva man kan gjøre med tilpasning av infrastruktur, bygg og andre menneskeskapte ting. Men hva kan gjøres for å tilpasse den naturen som er utsatt for klimaendringer, for eksempel villaksen?

- Laksen diskuteres. Jeg opplever at mitt fylke, Sogn og Fjordane, har et kjempeproblem med lakseoppdrett uansett hva vi gjør, sier Flæte på ABC Nyheters spørsmål.

- Alt som går ut av merdene, er et kjempeproblem. Dette vil gradvis bli flytta nordover. For tida sliter vi med press i vårt fylke fra Hordaland, legger han til.

Les: - Truer villaksen enda mer.

Les også: Frikjenner den ansvarlige statsråden.

- Trengs mer vern

Mer miljø-hodebry: Utvalgsleder Oddvar Flæte overleverer råd om hvordan Erik Solheim skal tilpasse Norge til klimaendringer. Foto: Morten Holm/Scanpix. Mer miljø-hodebry: Utvalgsleder Oddvar Flæte overleverer råd om hvordan Erik Solheim skal tilpasse Norge til klimaendringer. Foto: Morten Holm/Scanpix.

Utvalget er også opptatt av landjorda.

- Vi tror det må tas mer naturinngrepsfrie soner, korridorer for ville dyr, at vi må ta vare på naturen. Dette må styrkes i plan- og bygningsloven, fortsetter Flæte.

Han får tilslutning fra Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken:

- Vi ser at klimaendringene er med på å øke presset på norsk natur. Da må vi redusere det vi kan av menneskehetens press. At vi legger beslag på stadig større områder, er en stor utfordring.

- Nå som klimaendringene kommer, må vi sikre artene mulighet til å overleve ved å flytte nordover og oppover i høyden. Da må vi sikre strekninger fra fjord til fjell som er relativt uberørt, framholder Haltbrekken.

Fra før har imidlertid Direktoratet for Naturforvaltnings innspill om bevaring av inngrepsfrie naturområder, INON, vakt forbitrelse fra både nærings- og politikerhold.

- Vi må ta vare på store flater mot tekniske inngrep. Derfor er INON viktig, ikke minst som klimatilpasning, mener Lars Haltbrekken.

Solheim vil lese

Statsråd Erik Solheim er imidlertid usikker på om norsk tilpasning til klimaendringer gjør det nødvendig med nye verneområder.

- Jeg tror ikke det trengs nye, store nasjonalparker. Tilpasning til klimaendringer har mer å gjøre med hvordan du får til menneskets samliv der vi lever og bor, sier Solheim til ABC Nyheter.

- Ett av miljøforvaltningens mest angrepne strategier, er INON. Hvor viktig er inngrepsfrie naturområder, INON, for klimatilpasning?

- Inngrepsfrie områder er viktig for å sikre arters overlevelse og for å sikre mennesker naturopplevelser. Om det også har en betydning for klimatilpasning, må jeg studere i denne utredningen før jeg kommenterer, sier Solheim.

Les også hos Direktoratet for Naturforavaltning: - Klimaendringer krever helhetlig forvaltning.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden