Foto: Scanpix
Samme E. coli-bakterie hos to barn
Bakterien har samme DNA-profil som den som forårsaket utbruddet i 2009.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om HUS og E.coli:
* Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er en alvorlig tilstand med nyresvikt og blodforandringer.
* Den viktigste årsaken til HUS er infeksjon med en spesiell type E. coli-bakterier, enterohemoragisk E. coli (EHEC).
* HUS starter som regel som en mage-/tarminfeksjon med blodig diaré. Feber, slapphet og irritabilitet er blant mulig symptomer.
* Bakterien overføres vanligvis gjennom kjøtt som ikke er varmebehandlet, forurensede grønnsaker, upasteurisert melk, vann, ved direkte kontakt med dyr som skiller ut bakterien eller fra person til person.
* Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom.
* Behandling kan inkludere blodoverføring, væsketilføring og blodrensing (dialyse)
* E. coli er tarmbakterier som normalt finnes i store mengder hos mennesker og dyr. De er vanligvis ufarlige, men enkelt varianter, som EHEC, kan føre til alvorlig sykdom.
Kilde: Folkehelseinstituttet/NTB
Folkehelseinstituttet har påvist E. coli O157 i prøvene hos to av de tre barna med HUS-tilfeller.
Den påviste E.coli-bakterien har samme DNA-profil og egenskaper som bakterien som forårsaket et større nasjonalt utbrudd i 2009, skriver Folkehelseinstituttet på sine hjemmesider.
Tror mat er kilden
To av barna som har fått påvist E. coli, er smittet fra samme kilde.
- Påvisningen av den samme bakteriestammen hos to av pasientene styrker mistanken om at dette kan være et utbrudd med en felles smittekilde, sier avdelingsdirektør Bjørn Iversen.
Han tror smitten kan komme fra en matkilde.
- E.coli-utbrudd er som oftest forårsaket av smitte fra mat, men det kan også være som følge av besøk på gård, kontakt med dyr og smitte mellom mennesker. Men siden de bor på forskjellige steder og tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre, regner man med at det mest sannsynlig dreier seg om matsmitte, sier Iversen til Dagbladet.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIntens jakt
I fjor døde ett barn som følge av E.coli-smitte og 13 barn ble syke.
Om lag 900 prøver av matvarer, vann og dyr fra pasientenes nærmiljø ble samlet inn og analysert. Smittekilden ble ikke funnet.
Det gjøres nå en systematisk innsamling av informasjon om pasientene, opplyser Folkehelseinstituttet.
Foreldre og andre i barnets nærmiljø blir nå grundig intervjuet om barnas spise- og drikkevaner.
– Vi skal gjøre alt hva vi kan, men det er ikke sikkert at vi finner noen kilde. Det er litt som å lete etter nåla i høystakken, sier Iversen til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBygger på erfaring
Iversen sier til NTB at både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har trukket lærdom fra tidligere utbrudd.
– Vi bygger på alle erfaringer som det er mulig å lære noe av. Mattrygghet og barns helse er av største viktighet, sier Iversen.
Derfor er myndighetene allerede i gang med et apparat som tilsvarer det som var i sving under det langvarige utbruddet i 2009.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi leter like bredt og like stort nå som i 2009. Alle muligheter holdes åpne, sier Iversen.
Ingen grunn til panikk
I de fleste tilfeller, men ikke alltid, starter HUS-sykdommen med en magetarminfeksjon med blodig diaré.
- Høst og vinter er en periode med mye diaré og omgangssyke. De aller fleste som får diaré har kortvarig og ufarlig sykdom, sier Bjørn Iversen.
Iversen ber foreldre om å passe på barna, men understreker at det ikke er grunn til panikk.
- Foreldre og helsepersonell bør nå være ekstra årvåkne ved diaré hos barn. I de fleste tilfeller, men ikke alltid, starter HUS-sykdommen med en magetarminfeksjon med blodig diaré. Barnet kan ha feber, er slapt, irritabelt og har generelle sykdomstegn, sier Iversen.
Hos eldre barn og voksne kan E. coli O157 gi alt fra ingen symptomer til alle grader av diaré, også blodig.
