Jo flere år elevene har gått i den norske skolen, jo dårligere er motivasjonen og trivselen viser Elevundersøkelsen for 2010. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Skoletrivsel og motivasjon synker med alderen
Elevenes motivasjon og innsats synker med økende alder. Det samme gjelder elevenes trivsel med lærerne, viser en analyse av Elevundersøkelsen 2010.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet hvor elever i grunnskolen og videregående opplæring får mulighet til å vurdere sitt eget læringsmiljø.
Undersøkelsen er obligatorisk ved 7. og 10. trinn i grunnskolen og for elever på Vg1 i videregående opplæring. For øvrige trinn er undersøkelsen frivillig.
Våren 2010 ble Elevundersøkelsen besvart av 340.000 elever.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
(ABC Nyheter): På oppdrag fra Utdannings- direktoratet har analysebyrået Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen 2010.
Elevundersøkelsen, der elevene i norsk skole selv får si sin mening om skolen de går på og hvordan de trives der, viser at elevenes motivasjon, innsats og trivsel med lærerne synker med alderen.
- Det er ikke overraskende det som kommer frem, men det er viktig kunnskap i forhold til hva som bidrar til økt motivasjon, innsats og bedre resultater, sier Anne Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet til ABC Nyheter.
Trives best på 5. trinn
I årets undersøkelse har 340.000 elever fra 5. trinn på grunnskolen til siste trinn på videregående skole deltatt.
Når elevene blir spurt om de trives på skolen har 5. trinn de mest positive resultatene mens 10. trinn skårer dårligst blant hele utvalget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig viser undersøkelsen at det er elevene i 5. klasse som oftest opplever å bli mobbet på skolen. Ser man på hele utvalget i undersøkelsen, reduseres hyppigheten av mobbing etter hvert som elevene blir eldre.
På spørsmål om elevene trives sammen med lærerne sine er det også 5. trinn som trives best, mens det er høyest andel i 10. trinn som svarer at de kun i svært få eller ingen fag trives med lærerne sine.
Samme tendensen er det på spørsmålet om elevene har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene: 5. trinn er mest fornøyd, mens de positive svarene reduseres opp til 10. trinn. De første årene på videregående er elevene noe mer fornøyde, men også her er elevene på øverste trinn minst fornøyde.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOgså motivasjonen synker i takt med at elevenes antall år i skolen øker, viser analysen. Tydeligst kommer det frem på spørsmål om elevene gjør lekser og om de hører etter når lærerne snakker.
Artikkelen fortsetter under annonsenHvor godt elevene liker skolearbeidet og hvor interesserte de er i å lære øker noe i overgangen fra 10. trinn på grunnskolen til 1. trinn på videregående skole, men synker igjen blant elever i 2. og 3. trinn på videregående.
- Dette kan nok forklares med at elevene har begynt på ny skole, valgt nye læringsprogrammer og så videre og dermed gir uttrykk for høyere motivasjon da. Når motivasjonen synker kan det ha sammenheng med at kravene øker, mener Kavli i Utdanningsdirektoratet.
Les også: - Elever lærer best av god, gammeldags undervisning
- Struktur hjelper
Oxford Research tolker undersøkelsen slik at det er to generelle eller prinsipielle forhold som har stor betydning for elevenes skolearbeid, for motivasjon og innsats og indirekte for læringsresultatene:
- Disse forholdene kan vi betegne som: Struktur og oversikt og positivt emosjonelt forhold til lærerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Med struktur og oversikt mener vi dels en ytre struktur. Det vil si at elevene har en plan som viser hvilke aktiviteter de skal delta i og på hvilke tidspunkt, men også hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres og når de skal være gjort, skriver de i rapporten
Dette igjen mener forskerne vil bidra til å skape en indre struktur som innebærer at elevene vet hvilke oppgaver de skal utføre og når de skal være gjort, og at de kan innstille seg mentalt på oppgavene.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Slike strukturer har en åpenbart motiverende betydning for elevene, skriver de i rapporten.
Les også: - Videregående skole er nok
Ingen overraskelser
Ifølge Anne Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet er det ingen overraskelser i rapporten fra Oxford Research, men det som kommer frem er nyttig informasjon, mener hun.
- Det er en undersøkelse som gjennomføres hvert år, og et viktig verktøy for å følge opp læringsmiljøet. En av de nye tingene som kommer frem fra denne analysen, er det som knytter seg til motivasjon og innsats. Det er ikke overraskende det som kommer frem, men det er viktig kunnskap i forhold til hva som bidrar til økt motivasjon, innsats og bedre resultater, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenKavli forklarer at Elevundersøkelsen primært gjennomføres slik at skolene selv kan følge opp læringsmiljøet lokalt.
- Men i tillegg gjør vi nasjonale analyser for å få et bedre grunnlag for å bruke resultatene for å jobbe med læringsmiljøet og finne ut hva som er viktig for å få et godt læringsmiljø. Vi formidler tilbake til sektoren gjennom slike rapporter.
