Meny

Solheim aner lysning i klimakampen

Etter å ha deltatt på et miljøvernministermøte i Mexico by, slår Erik Solheim fast at alt ikke ser like mørkt ut foran klimatoppmøtet i Cancun i desember. Bildet er tatt under Solheims besøk i Jakarta i slutten av oktober. Foto: Reuters/Scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) er ikke lenger like pessimistisk med tanke på klimatoppmøtet i Cancun i desember.

FN-forhandlingene står i stampe, Kyoto-avtalen utløper uten erstatter og viljen til å finansiere klimatiltak i utviklingsland er fraværende. I mediene er bildet av den internasjonale klimainnsatsen helsvart.

Tilbake i Norge etter et miljøvernministermøte i Mexico by, slår Solheim tilbake. Alt ser ikke like mørkt ut, mener han.

– Jeg er klart mer optimistisk etter et møte som gikk over all forventning. Det blir ikke noe klimapolitisk «big bang» i Cancun, men vi gjorde klare framskritt på viktige punkter.

FN-rapporten til statsministrene Stoltenberg og Meles trekkes også fram som et lyspunkt. Den slår fast at det er mulig å nå målet om 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land innen 2020, blant annet ved å å prissette CO2-utslipp fra fly- og skipstrafikk.

På glid

For få uker siden slo Solheim fast at det ikke vil bli inngått noen ny internasjonal klimaavtale i Cancun. I stedet satser den norske forhandlingsdelegasjonen på delseiere innenfor fem ulike områder.

– Jeg tror det kommer en tekst ut av Cancun-møtet, som forhåpentligvis dekker disse punktene. Men det vil nok fortsatt være stor uenighet på visse områder, erkjenner Solheim.

De fem punktene miljøvernministeren sikter til er regnskogbevaring, teknologioverføring, klimatilpasningstiltak og en plan for finansiering av klimatiltak i fattige land samt kapasitetsbygging i land som mangler apparat til beskyttelse mot ekstremvær.

På flere av disse områdene ble det konkret og målbar framgang under møtet i Mexicos hovedstad før helgen, anfører Solheim.

– En serie land virker veldig innstilt på å få til noe. India, Kina og USA prøvde alle å være fleksible og utviste vilje til å komme videre, sier han.

Noe av det mest positive er at Kina og India virker å være på glid i spørsmålet om måle- og rapporteringssystemer for gjennomførte klimatiltak. Kina har tidligere motsatt seg dette, noe som har skapt friksjon i forholdet til USA.

– India påtok seg en lederrolle her, men også Kina utviste fleksibilitet. Det er gode nyheter, sier Solheim.

– Må droppe USA

Miljøvernministeren understreker at krevende spørsmål gjenstår før en ny og forpliktende klimaavtale vil kunne bli undertegnet.

– Det vanskeligste er knyttet til videreføring av Kyoto-avtalen. Norge mener den må forlenges inntil en ny og bedre er på plass, men enkelte land motsetter seg dette.

Blant disse landene er Japan, Russland og Canada, som føler de får urimelige byrder av å forlenge Kyoto ettersom USA, Kina og India ikke påtar seg større forpliktelser.

Som et svar på dette, mener Naturvernforbundet at USA bør få slippe billigere unna med en mindre bindende avtale enn alle andre. Årsaken er Demokratenes valgnederlag og det faktum at Obama har lagt til side ideen om en altomfattende klimalov.

– Valget i USA bør føre til at vi andre setter landet igjen på perrongen og tar fem nye år med Kyoto, sier organisasjonens leder Lars Haltbrekken til NTB.

– Å insistere på at samme regler skal gjelde for USA og andre rike land, vil med dagens politiske situasjon bety å insistere på en elendig avtale for alle, sier han.

Haltbrekken medgir at det ikke akkurat er rettferdig å la en av verdens største forurensere slippe unna, men sier verdenssamfunnet neppe har noe valg. (©NTB)

Populært