Meny

EUs klimakvoter:

Disse gjør det billigere å slippe ut CO2

Vindkraft på Smøla: Gir billigere utslippskvoter for kullkraft i Europa. Foto: Kjell Herskedal/Scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EUs mål om å øke andelen av vindkraft og annen fornybar energi, vil gjøre det billigere å slippe ut CO2.
slik er EUs klimakvote-system:

EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.

EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.

En ny klimaavtale skulle etter planen bli vedtatt i København sist desember. Det mislyktes, og ingen venter resultat på kommende toppmøte i Mexico i desember heller. 

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

El-produksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027. 

Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.

Les om kvotesystemet hos Klima- og forurensningsdirektoratet Klif.

(ABC Nyheter): EUs utslippskvoter for CO2 vil bli billigere enn enn tidligere antatt.

Det skjer paradoksalt nok som følge av EUs vedtak om å øke mengden av fornybar energi i kommende år.

Det går fram av reviderte tall analyseselskapet Point Carbon presenterer. Konklusjonen er at den forventede økningen i fornybar energi er årsak til anslagene om synkende karbonpriser.

Dumpingpris på karbon

Ifølge Point Carbons nye analyse vil prisen på en utslippskvote (EUA) gjennomsnittlig ligge på 30 euro (ca. 250 kroner) tonnet i 2016.

Det er lavere enn selskapets tidligere anslag.

Og det er godt under halvparten av hva norsk oljebransje måtte ut med i 1998, nemlig 591 2010-kroner.

Les: Har aldri forurenset billigere.

Norge har sluttet seg til EUs klimakvotesystem. Det innebærer at kvotepliktige virksomheter må betale for utslippskvoter hvis de slipper ut mer klimagasser enn det de i utgangspunktet får gratis kvoter til.

Regjeringen betrakter klimakvotene som det viktigste redskapet til å få ned klimautslippene.

Nedgang gir prisfall

- Er det virkelig slik at det blir billigere å slippe ut klimagasser dersom det blir produsert mer fornybar energi?

Spørsmålet går til Kjersti Ulset. Hun leder analyseselskapet Point Carbons karbonanalyser for Europa og har skrevet analysen som innebærer en betydelig revisjon av selskapets tidligere framskrivinger.

- Ja. Da produserer du mindre energi fra kull- og gassproduksjon. Og da går etterspørselen etter utslippskvoter ned, svarer Kjersti Ulset.

Kvotemengden avgjør

- Hva skjer da med utslippene når prisen på utslippskvotene går ned?

- Utslippene er regulert av mengden CO2-kvoter som er tilgjengelig i systemet. Antall kvoter er færre enn mengden av utslipp fra dagens kvotepliktige virksomheter. Bruken av fossil energi må uansett reduseres ned til det antall kvoter som finnes, sier Ulseth til lABC Nyheter. 

Les også:

Aker-topp syns det er for billige kvoter.

...og blir refset av Europabevegelsen.

EUs fornybar-vedtak

Resonnementet hennes viser at prisen på utslippskvoter blir avhengig av EUs vedtak om å øke andelen av fornybar energi til 20 prosent innen 2020.

EU har også satt seg som mål å redusere CO2-utslippene med 20 prosent innen 2020. De har sagt seg villige til å øke dette til 30 prosent hvis andre store partnere går med på en bindende avtale om reduksjon av sine klimautslipp.

Ifølge Point Carbon vil det mangle klimakvoter for utslipp på 2,5 gigatonn (1000 millioner tonn) i perioden 2008-2020 hvis 20-prosentsmålet opprettholdes. Det betyr altså at de kvotepliktige selskapene må redusere de samlede klimautslippene sine med den mengden.

Øker EU sin ambisjon om CO2-kutt til 30 prosent, blir innstrammingen av europeiske utslippskvoter, inkludert Norges, på 4,9 gigatonn.

Kan kjøpe seg fri i u-land

Det betyr ikke at de 27 EU-landene pluss Norge faktisk må redusere utslippene så mye.

- I dette systemet kan europeerne også kjøpe inntil 1,8 gigatonn utslippstillatelser ved tiltak i u-land, gjennom den såkalte grønne utviklingsmekanismen, CDM, forteller Ulset.

- Billigere å forurense

- Er det likegyldig for europeiske utslipp om kvoteprisen er høy eller lav?

- Nei, har du høyere pris, vil det bli mer lønnsomt å produsere fra gasskraftverk enn kullkraftverk.

- I Norge skal jo fornybar energi subsidieres. Fører det rett og slett til at det blir billigere å forurense fra kull- og gasskraftverk?

- Ja. Men grunnen til å subsidiere fornybar energi, er jo ønsket om økt bruk av det.

- Det er paradokser i dette. Men det er ikke mulig å nå målet uten slike subsidier, sier Kjersti Ulset.

Les også: Klarer ikke å kjøpe nok klimakvoter.

Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.

Populært