Meny

Har slanket seg 11 kilo på kakediett

Med småkaker og snacks som hovedingredienser i en kalorifattig diett har ernæringsprofessor Mark Haub i løpet av 10 uker gått ned over 11 kilo i vekt. (Foto: Kansas State University, littledebbie.com og Colourbox.com)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ernæringsprofessor Mark Haub slanker seg. Dietten består av kaker og snacks og på ti uker har han gått ned over 11 kilo. – Han understreker et viktig poeng, mener norsk forsker.
Mer om dietten til professor Mark Haub

Basis i dietten er produktene fra Little Debbie snacks – som er småkaker, wienerbrød, muffins, kjeks og lignende. Disse spiser han 4-5 av om dagen.

Ellers har han gitt seg selv lov til å drikke melk (for å få proteiner), spise eller drikke en proteinberiket vare og ta 1-2 multivitaminer daglig.

I tillegg kan han drikke koffeinholdig drikke uten kalorier (kaffe eller sukkerfri cola) og spise så mye grønnsaker han vil, så lenge de har lite kalorier og stivelse.

Haub logger hva han spiser hver dag på nettsiden Livestrong.com.

Les hva han har spist hver dag her.

(ABC Nyheter): Mark Haub som er professor i ernæring ved Kansas State University, har begitt seg ut på et eksperiment.

Med sin egen kroppsvekt som innsats, vil han bevise at det ikke er hva man spiser, men mengden man spiser som avgjør om man legger på seg eller går ned i vekt.

Dette skal han gjøre ved å spise nesten bare usunn mat i en periode, men samtidig holde kaloriinntaket på et lavt nivå.

- Prinsippet er enkelt: å spise færre kalorier enn jeg bruker. Jeg har satt 1800 kalorier per dag som mitt mål, skriver Haub på Facebook-siden Prof Haub's Diet Experiments.

Se hva Haub spiser i boksen til høyre.

Ti uker inn i eksperimentet har Haub gått ned 11,33 kilo.

- Og kolesterol- og fettnivåene har forbedret seg med 20-30 prosent. Ved uke 4, i midten av september, var kroppsfettet redusert med 5,5 kilo mens den totale vektreduksjonen var 6,8 kilo på det tidspunktet, sier Haub til ABC Nyheter.

- Har mer energi

Han forteller at han følte seg dårlig og slapp den første dagen på den nye dietten, men at formen deretter har vært god.

- Jeg hadde en forferdelig hodepine det meste av dagen. Men etter dag én følte jeg meg normal.

- Jeg har faktisk mer energi enn vanlig. Det kan skyldes at jeg sover bedre, fordi jeg ikke snorker som jeg har pleid å gjøre, sier ernæringsprofessoren.  

Haub forteller at han heller ikke har erfart noen uvanlige bivirkninger:

- Mange har spurt meg om fordøyelsen, men den har ikke egentlig blitt påvirket av dietten, sier han.

- Ble du overrasket over å se at dietten hadde en positiv effekt på kolesterol-/fettnivået i blodet?

- Ja, til å begynne med ble jeg overrasket over å se denne effekten. Men, dietten er så godt som laktovegetarisk, særlig var den det de første fire ukene. Kakene og snacksen jeg spiste inneholdt lite kolesterol.

Når Haub har nådd en normal BMI (KMI) skal han legge om dietten, slik at han får i seg litt flere kalorier daglig. Målet er da å holde vekten, fremfor å gå videre ned i vekt.

Professoren forteller at han uansett vil avslutte dietten i slutten av november, tidsnok til at han kan unne seg en tradisjonell Thanksgiving-middag i høytiden. For selv om vekten har rast og formen er god, innser han at dette ikke er et kosthold som egner seg i en lengre periode.

Kritikk og støtte

Slankeeksperimentet har fått mye oppmerksomhet både i USA og internasjonalt. Haub forteller at han har fått kommentarer fra Europa, Asia og Canada.

- Jeg har mottatt en del kritikk, som forventet. En vanlig reaksjon er at dette vil få folk til å tro at de kan spise småkaker når de vil. Men jeg har også fått støtte, særlig fra dem som jobber med eller selv har slitt med en spiseforstyrrelse, sier Haub til ABC Nyheter.

Anne Lise Brantsæter, ernæringsfysiolog og forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, mener man kan lære noe av eksperimentet, selv om det ikke er en anbefalt diett:

- For folk flest er dette en ekstrem kost som kan føre til mangel på viktige næringsstoffer. Det er bedre å velge et kosthold man kan leve videre med og som inngår i en sunn livsstil.

- Men eksperimentet understreker klart at det først og fremst er viktig å redusere mengden mat for å få til vektnedgang.

- Dette er et viktig poeng å understreke fordi vi i ofte tenker at «typisk» usunne matvarer vil føre til vektoppgang og at «typiske» sunne matvarer ikke påvirker vekten. Hovedpoenget er at man alltid vil gå ned i vekt når energiinntaket er lavere enn det man forbrenner. I forbindelse med vektnedgang er mengde viktigere enn kvalitet på kort sikt, sier hun til ABC NYheter.

Brantsæter får støtte fra ernæringsfysiolog Kari H. Bugge i Grete Roede:

- Det er riktig at man kan slanke seg på bare usunn mat, så lenge man holder energiinntaket nede. Men det er ikke særlig sunt å gjøre det på den måten, sier hun til ABC Nyheter.

Bugge forklarer at Haubs tankegang ikke er ulik den man bruker på slankekursene hos Grete Roede:

- Vi har samme tankegang i forhold til energibehov som han har i dette eksperimentet. Vi går ut ifra den enkeltes energibruk, så tilpasser vi en meny som har energiunderskudd. Når kostholdet gir dem litt under det de trenger, så oppnår de et vekttap. Så her gjør han akkurat det samme som vi praktiserer, sier Bugge til ABC Nyheter.

Les også: Vil innføre regler for mengde salt i maten

Stemmer med nyere forskning

Begge ernæringsfysiologene mener Haubs eksperiment støtter oppunder nyere forskning på vektreduksjon:

- Forskningen viser at det er energiunderskudd som gir vektreduksjon ikke kostsammensetning, altså ikke type mat du spiser, sier Bugge.

Brantsæter viser blant annet til en britisk studie som har sammenlignet vektnedgang hos forsøkspersoner på ulike dietter.

- Forsøkspersonene oppnådde omtrent samme vektnedgang enten de spiste vanlig kost, fettredusert kost eller karbohydratredusert kost, når alle kostene hadde samme lave energimengde.

- Uansett hvilken kostsammensetning deltakerne spiste, hadde vektnedgangen i seg selv gunstig innvirkning på blodtrykket og fettstoffer i blodet, forklarer hun.

Kari H. Bugge hos Grete Roede mener det derfor er meningsløst å kutte ut hele matvaregrupper i forbindelse med vektreduksjon:

- Hvorfor skal man kutte ut en hel matvaregruppe? De ulike gruppene bidrar med forskjellige typer næringsstoffer, det å spise variert er den enkleste måten å sikre at man får i seg det man trenger og ikke får for mye av noe man ikke trenger så mye av, sier hun.

Les også: Færre kalorier - lengre liv?

Nyttig påminnelse

Forsker Anne Lise Brantsæter ved Folkehelseinstituttet tror folk har godt av å bli minnet på at mengden energi man få i seg ikke bør overstige mengden energi man forbrenner:

- Ja, jeg tror det kan være grunn til å være bevisst på porsjonsstørrelser og mengder. Inndelingen av matvarer i «sunne» og «usunne» er også med på å skape forvirring.

- Om en matvare er sunn eller usunn beror i stor grad på hvor ofte og hvor mye man spiser, slik at vi heller burde fokusere på hva som er et helsebringende kosthold over tid.

- Samtidig er det viktig med matvarekunnskap. Merking med «nøkkelhullet» er et hjelpmiddel som skal bidra til at forbrukere kan velge produkter med lavere innhold av fett, sukker og salt. Det betyr likevel ikke at disse matvarene ikke kan gi for mye energi dersom man spiser mye av dem, sier Brantsæter til ABC Nyheter.

Les også: Nøkkelhullmerket mat koster flesk

Les mer om helse i ABC Nyheter.

Populært