Meny

Nato-toppmøte:

Vil krige under EU-flagg

Må forandre oss: - EU kan ikke sitte og vente på andre, og så reagere. Du kan ikke bli en global aktør uten å være offensiv, mener den sentrale forskeren Sven Biscop. Foto: Thomas Vermes

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For første gang siden 1999 skal Nato denne måneden definere sin eksistenberettigelse. I Brussel er man frustrert over at Unionen ikke slår med én knyttneve.
Hva er Nato?

Nato er en politisk og militær forsvarsallianse på tvers av Nord-Atlanteren, mellom USA, Canada og 26 europeiske land.

Grunnideen er at et angrep på ett Nato-medlem, skal betraktes som et angrep på alle. Ifølge Nato-traktatens artikkel 5 skal man gå til samordnet aksjon mot angriperen.

Nato har også partnerskapsavtaler med mange land.

Sjekk Natos hjemmesider her.

 

 

ABC Nyheter: - Vi ser oss selv som en leverandør av global sikkerhet. Men vi har ikke strategien på plass.

Forsvarseksperten Sven Biscop som er strategisk plassert midt i EU- og Nato-hovedstaden Brussel, uttrykker frustrasjon over at EU ikke har oppnådd det man ser som en trussel i Norge:

At EU konsoliderer seg som én forsvarsmakt og ordner forsvarssamarbeidet med USA mer i egen, mindre i Nato-regi.

Kort før det avgjørende veivalget skal tas, kom Biscop med interessante signaler da han nylig holdt foredrag i Institutt for forsvarsstudier, IFS, i Oslo.

Ny situasjon, ny strategi

Den 19. og 20. november møtes Nato-landenes ministre i Lisboa for å vedta et nytt strategisk grunnlag for første gang siden 1999.

Nylig fikk forsvarsminister Grete Faremo og de øvrige Nato-landene et siste utkast til nytt strategisk konsept for det som skal være en forsvarsallianse, men de siste åra har markert seg sterkest med å angripe ute.

Utkastet til vedtak på Nato-toppmøtet er hemmelig.

Men det er spredt et inntrykk av at Norges innspill om å få mer fokus på det hjemlige forsvar, til en viss grad er imøtekommet.

Må gå rundt Russlands-grøten

Ett dilemma er at man må ha en begrunnelse for å styrke Natos evne til selvforsvar hos medlemslandene. Da må man ha en trussel. Og ingen kan - av diplomatiske årsaker - klart si at man betrakter den forhenværende kald krigs-motparten Russland som noen motpart nå.

Som for å understreke idyllen, har Russlands president Medvedev sagt ja takk til å komme på besøk til Nato-toppmøtet.

Les også: Trenger Nato til Russland og klima.

EU-koordinering i Nato?

Midt oppi dette er både Norge og Tyrkia bekymret for at stadig mer av sikkerhets- og forsvarspolitikken i Europa skal gli over fra Nato til EUs sikkerhetspolitiske organer.

Norge og Tyrkia er fulle medlemmer av Nato, men har lite de skulle ha sagt i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid.

De andre spiller sjakk. EU spiller pingpong.

Mens Sven Biscop, som er tilknyttet en rekke sentrale forskningsinstitusjoner som Egmont i Brussel, og regnes å ha svært god kontakt med forsvarsstrategene i EU og Nato, er bekymret for at EU kommer til kort i sin samordning av forsvarspolitikken.

- Kan ikke krige under EU-flagg

- En mangel er at vi ikke kan føre militære slag under EU-flagg, sa Biscop i Oslo.

- I 1999 definerte vi Hesinki-målene om å mobilisere opptil 60.000 mann. Ingen snakker om det mer. Nå snakker man om kampgrupper med 3000 mann i seks måneder av gangen. Det er ikke mye i forhold til de 1,8 millioner uniformer i EU-landene, sa han.

- De andre aktørene har en klar strategi. EU er mer reaktiv. De andre spiller sjakk. EU spiller pingpong, bemerker han syrlig.

Ny samordning på vei

Etter at EU-vedtok sin Lisboa-traktat kom imidlertid mer samordning av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk på plass i et nytt organ ledet av EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, den britiske baronessen Catherine Ashton.

- Ashton vil forhåpentligvis få EU til å bli mer initiativrik. Maskineriet som har kommet på plass, har et stort potensial. Spørsmålet er hva vi vil få ut av det, sier Biscop om det.

Ikke samordnet i Nato

Men i motsetning til hvordan EU opptrer for eksempel i FN-forhandlinger, har de ikke klart å samordne seg i Nato.

Les også: Mer norsk innflytelse i EU?

Dermed vil ikke EU snakke med én stemme når Nato nå skal beslutte seg for sin nye eksistensberettigelse.

- Ytterpunktene går i EU

ABC Nyheter er kjent med at analysen også i den norske forsvarsledelsen at EU ikke koordinerer seg i Nato.

I stedet er det ulike blokker innad i EU, for eksempel blant de landene som er i sør i Afghanistan. I mange spørsmål ligger ytterpunktene i Nato-debatten mellom EU-land, for eksempel i spørsmålet om rakettskjold og kjernefysiske våpen.

Kan endre seg

I framtida mener Biscop at EUs overordnede politiske mål må settes i EU, og at man deretter velger om redskapet skal være EUs framtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske struktur, eller Nato.

Men foreløpig går det for tregt:

- Inngåelse av kompromisser har jo vært EU-måten. Du overfører saker til internasjonalt nivå i siste øyeblikk, sier Biscop og konkluderer:

- Den metoden duger ikke lenger. På grunn av de andre globale aktørene som ikke venter på vår subsidiaritet.

- Jeg tror ikke det er umulig å få til mer enn som så. Du kan ikke være en global aktør uten å være offensiv.

Se hjemmesiden til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, CSDP.

Les om Natos nye strategisk konsept hos Den Norske Atlanterhavskomité.


Forsidebildet: Norske styrker i Faryab, Afghanistan. Forsvarets Mediesenter/Lars Kroken/PRT

Populært