Meny

Obamas nye, tøffe hverdag etter tapet

USAs president Barack Obama klarte ikke å vekke til liv entusiasmen fra 2008. Etter at Demokratene tapte flertallet i Representantenes hus og så vidt berget et mye smalere flertall i Senatet, blir det mye vanskeligere for ham å få gjennom sitt program. Foto: REUTERS / Molly Riley / SCANPIX.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Representantenes hus blir det nå Republikanerne som bestemmer dagsordenen.

Slik tradisjonen er i USA, overtar de alle komitélederne og bestemmer hvilke saker som skal behandles og stemmes over. For president Barack Obama blir det vanskeligere å drive politikk.

Se også: Ga seierstalen

Obama klarte ikke å vekke til liv entusiasmen fra 2008. Etter at Demokratene tapte flertallet i Representantenes hus og så vidt berget et mye smalere flertall i Senatet, blir det mye vanskeligere for ham å få gjennom sitt program.

Les også: Obama ber om samarbeid med republikanere

I Senatet beholder Demokratene komitélederne, men når de nå er mye lenger unna et superflertall på 60, blir det enda lettere for Republikanerne å blokkere Demokratenes og Obamas initiativer.

Ekspertene er uenige om hvordan den nye Kongressen kommer til å te seg i forhold til presidenten. Noen venter total lammelse i to år, mens andre håper Republikanerne kan bli mer samarbeidsvillige når de har fått en andel i makten.

I de to årene siden Obama ble valgt, har Republikanerne nærmest sabotert ethvert initiativ som kom fra ham og Demokratene, og de er derfor blitt kjent som nei-partiet.

Men det kan nå koste dem dyrt å sabotere i stedet for å være konstruktive, og Obama har allerede ringt de republikanske lederne for å be om samarbeid.

Annerledes partigrupper

Virkeligheten blir også ny og annerledes i begge partigruppene.

På demokratisk side blir det en mer liberal, om enn mindre gruppe, siden mange av dem som nå faller ut av Representantenes hus, var såkalte blue dogs – konservative demokrater fra republikanske distrikter som Demokratene fikk til låns ved jubelvalget i 2008.

Den republikanske partigruppa på sin side får nå et innslag av Tea Party-aktivister, som har sett med like mye skepsis på republikanske politikere som demokratiske.

Det gjenstår å se om de følger opp sine drastiske løfter til velgerne om å reise til Washington for å være ensomme riddere og kompromissløse motstandere av stat og skatt, eller om de innordner seg partiledelsen.

Vanskeligere virkelighet

Etter alt å dømme kan Obama nå skyte en hvit pinn etter både klimaloven og en ny immigrasjonslov.

På den andre siden blir det ikke mulig for Republikanerne å oppfylle sine høytidelige løfter om å oppheve Obamas viktigste seirer, særlig helsereform og regulering av Wall Street.

Til det måtte de for det første ha flertall i begge kamre. Dessuten kan Obama nedlegge veto mot ethvert forsøk på noe slikt, og Republikanerne har ikke stort nok flertall til å overkjøre et veto.

Om noe skal endres, gjenstår dermed administrative tiltak fra Obamas side, og budsjettmessige tiltak fra Republikanernes som veien å gå.

Obama kan for eksempel la miljøvernmyndighetene innføre nye utslippsstandarder for fabrikker og lastebiler uten godkjenning fra Kongressen, og Republikanerne kan undergrave de delene av helsereformen som koster penger, ved å nekte å bevilge pengene som trengs.

Viktige guvernørvalg

Like viktig for Obamas framtid er det at Demokratene tapte en serie guvernørvalg. Det er guvernørene og delstatsforsamlingene som tegner opp nye grenser for valgkretsene etter folketellingen i år, og uten blygsel skaper de valgkretser som i størst mulig grad er til fordel for deres eget parti.

Det er derfor mange valgkretser i USA har så merkelige grenser, med avstikkere inn i andre valgkretser, eller som lange slanger som fanger inn flest mulig av guvernørens velgere.

Fare for gjenvalget?

Mange spør seg hvilke følger nederlaget vil få for Obamas eget gjenvalg om to år. De tror at årets nederlag er et forvarsel om et endelig nederlag i 2012.

Men historien viser at det er helt normalt at en ny president går på et kraftig nederlag og taper flertall ved det første mellomvalget.

Det skjedde for eksempel med både Ronald Reagan og Bill Clinton. Begge ble gjenvalgt med god margin og endte opp blant USAs mest populære presidenter. (©NTB)

Populært