Meny

Tidfester verdens undergang

Dette bildet av stjernetåken «Cat’s Eye» er et eksempel på hvordan solen kan se ut flere milliarder år fra i dag. Når en stjerne som solen går tom for «drivstoff» blir den en såkalt Rød kjempe. Da kvitter den seg med sine ytre lag, og det som gjenstår er en varm kjerne som kollapser til en Hvit dverg. Vinden fra denne kjernen treffer den utstøtte atmosfæren, skyver den utover og danner de trådlignende strukturene vi kan se på bildet. Foto: X-ray: NASA/CXC/SAO; Optical: NASA/STScI.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selve tiden vil ta slutt om bare fem milliarder år, hevdes det i en ny rapport.

(ABC Nyheter): Universet har eksistert i nærmere 14 milliarder år. En ny rapport tar utgangspunkt i en bestemt teori om universets opprinnelse, og spår at selve tiden vil ta slutt om fem milliarder år, melder National Geographic.

Tilfeldigvis samsvarer dette med tidspunktet for vår sols død.

Fysiker Bjørn H. Samset ved CICERO Senter for klimaforskning, Universitetet i Oslo, sier til ABC Nyheter at teorien er et artig tillegg til alle de mulige måter universet kan dø på. Mer om det senere.

Først til den vanskelige biten:

Spådommen om at tiden skal ta slutt om fem milliarder år kommer av teorien om «evig oppblåsning», som går ut på at vårt univers er del av «multiverset». Denne enorme strukturen utgjøres av en uendelig mengde universer, der hver av dem kan yngle en uendelig mengde datteruniverser. Et multivers forutsies av mange moderne teorier for universets fødsel.

Problemet med et multivers er at alt som kan skje, vil skje en uendelig mengde ganger. Dette gjør det tilsynelatende umulig å utregne sannsynligheten for at en spesiell ting skal skje.

Les også: Observerer stjerneskjelv

«Geometrisk beskjæring»

- Vanlige forestillinger om sannsynlighet, som når man sier at hvis «A skjer to ganger og B skjer fire ganger, så B er dobbelt så sannsynlig», fungerer ikke. Istedenfor to og fire har du en uendelighet, sier Ken Olum ved Tufts University i Massachusetts til National Geographic.

Fysikere har omgått dette problemet ved å bruke en matematisk tilnærming kalt «geometrisk beskjæring», hvor man tar en avgrenset mengde av multiverset og beregner sannsynligheter ut fra dette utsnittet. Men i den nye rapporten, som ble offentliggjort på nett forrige måned på nettstedet til Cornell University, skriver fysikeren Raphael Bousso og hans kolleger at denne teknikken har en utilsiktet og hittil oversett konsekvens.

Les hele rapporten: Eternal inflation predicts that time will end (PDF)

Konsekvenser

- Man kan ikke bruke beskjæring som et rent matematisk verktøy som ikke setter sitt preg, sier Bousso til National Geographic.

- Den samme beskjæringen som gir disse fine, og muligens korrekte, forutsigelsene forutsier også tidens slutt.

- Med andre ord, dersom du bruker beskjæring til beregne sannsynlighet innen teorien om «uendelig oppblåsning» vil selve beskjæringen, og dermed tidens avslutning, bli en «hendelse som kan finne sted».

Denne merkverdigheten til tross mener Bousso og kollegene at «uendelig oppblåsning» er en holdbar teori. De grunnleggende vitenskapelige antakelsene bak teorien, som Albert Einsteins relativitetsteorier, «virker harmløse, og det er vanskelig å se for seg hva som kunne erstattet dem», sier Bousso.

Faktisk mener mange fysikere at «uendelig oppblåsning» er en naturlig forlengning av teorien om universets utvidelse, som løste mange av problemene med den opprinnelige Big Bang-teorien.

Les også: Fant enorm galaksehop

- Litt søkt, men kanskje

For en lekmann vil tanken om at man kan utlede virkelige hendelser av et matematisk verktøy virke merkelig, men det finnes presedens for dette innen fysikken.

- En gang i tiden mente folk at kvarker var et nyttig utregningsverktøy, men trodde ikke egentlig at de fantes. I dag tror alle kvarker er virkelige grunnleggende partikler, sier Olum.

På samme måte må teoretikere enten anta at «beskjæringer» ikke er en gyldig metode for å beregne sannsynlighet, eller at de er virkelige hendelser som forutsier tidens slutt, mener Bousso og hans kolleger.

Forsker Bjørn H. Samset ved CICERO Senter for klimaforskning, Universitetet i Oslo, mener denne teorien er et artig tillegg til alle de mulige måter universet kan dø på.

- Samtidig er det opplagt at man her strekker en snodig idé relativt langt. Nå er snodige idéer noe vi har mye av i moderne fysikk, og enkelte av dem viser seg da også å være riktige, men de aller, aller fleste viser seg å være tankespinn.

- Her har man gjort ting basert på matematikk vi ikke egentlig forstår så godt - blandingen av sannsynligheter, uendeligheter og relativitetsteori. Resultatet kommer av at man har antatt at en mulig beskrivelse av universet er riktig, og så dratt den til det ekstreme, sier Samset til ABC Nyheter.

Han mener det er litt som å si at en god beskrivelse av norsk fotball er at Rosenborg alltid vinner serien.

- Dermed kan vi anta at norsk fotball kommer til å dø, fordi ingen gidder å følge med når resultatet er gitt. Det kan jo være sånn, men argumentasjonen er kanskje litt søkt, sier Samset.

Andre teorier

Andre teorier om universets død inkluderer «the big crunch», der universet trekker seg sammen til et svart hull, og «hetedød», der universet utvider seg i uendelighet til det når en tilstand av «termisk likevekt», hvor ingen ting kan skje. En annen idé kalles «the big rip», der den tiltagende veksten til universet til slutt river i stykker all materie, atom for atom.

Uansett hvordan det måtte være med den saken må jo fem milliarder år sies å være ganske god tid.

Les også: Babyboom i tenåringsgalakser

Populært