For bare tjue år siden var det helt ukjent at barn gikk på dørene for å tigge godteri 31. oktober, og først rundt årtusenskiftet begynte praksisen å bli etablert og akseptert. (Foto: Colourbox)
Gir barnehagene skylda for halloween
Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal tror barnehagenes behov for høstaktiviteter er årsaken til at den amerikanske høytiden halloween er blitt stor i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg tror kanskje halloween har slått gjennom i Norge mye på grunn av ritualiseringen av barnehageåret. Det er et stort tomrom på høsten hvor det ikke skjer noe, og i barnehagene har de behov for aktiviteter de kan gjøre sammen med barna, sier førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal ved Institutt for arkeologi og samfunnsvitenskap på NTNU i Trondheim til Fædrelandsvennen.
Ukjent for 20 år siden
For bare tjue år siden var det helt ukjent at barn gikk på dørene for å tigge godteri 31. oktober, og først rundt årtusenskiftet begynte praksisen å bli etablert og akseptert. At skikken er importert fra USA, er noe alle er klar over, også foreldre som opplever at barna kommer hjem fra barnehagen og trenger hjemmelagde kostymer.
Les også: - Den beste skrekkfilmen
– Mange flere barn går i barnehagen nå enn for tjue år siden, sier Dyrendal.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTall fra SSB viser at 78.000 barn gikk i barnehage i 1980. I 1990 var det 139.000, og nå er tallet rundt 270.000.
TV og handelsstand
Den andre viktige årsaken til halloweens gjennomslag er økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden.
– Handelsstanden ser salgspotensialet i dette hullet før jul, og markedsfører halloweeneffekter så godt de kan. Litt lengre ned på lista vil jeg føre opp den voldsomme reallønnsøkningen vi har opplevd de siste årene. Vi har mye mer å bruke til fest og moro, sier Dyrendal.
Halloweentradisjonen i USA er et resultat av at den irsk-keltiske «All hallows eve» har smeltet sammen med tankegods fra den mexicansk-katolske dødefesten på samme tidspunkt. I det lutherske Norge innstiftet kirken allehelgensdag første søndag i november. Den dagen har man tradisjonelt besøkt kirkegården og tent lys for avdøde venner og slektninger. (©NTB)
