- Velsmurt og lekende

Carlos Santana spiller konsentrert, leker selvsikkert med strengene, rutinert uten å bli kjedelig, mener ABC Nyheters anmelder. (Foto: Tove Andersson)
Carlos Santana spiller konsentrert, leker selvsikkert med strengene, rutinert uten å bli kjedelig, mener ABC Nyheters anmelder. (Foto: Tove Andersson)

Santana fikk publikum i Vikingskipet til å gynge, mener vår anmelder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han blir sammenlignet med gitarguder som Jeff Beck og Jimi Hendrix, blir kritisert for å spre noen doser a la make love not war mens han casher inn kroner, men bærer han fremdeles gitarkongekronen? spør man seg.

- Santana har blitt et coverband

Han er lav, har små hender og stumper den cubanske sigaren før han velvillig stiller opp på bilde iført joggebukser. De gamle, tynnhårede hippiene vil være gode forbilder, men publikummet på Vikingskipet i Hamar kommer for å gjenoppleve Woodstocks Carlos Santana.

- Santana har blitt et coverband, overhørte denne anmelder. Linja ble servert av blueskjennere i Oslo Bluesclub.

Uttalelsen ble støttet av flere anmeldere, men mannen som har solgt 90 millioner album skuffet ikke. Om det skyldes at konserten på Hamar var avslutningen på europaturneen skal være usagt, men 6 000 publikummere storkoste seg. De fleste har kanskje ikke kommet for å høre AC/DC, men desto bedre blir det når Fleetwood Macs svarte, magiske kvinne forvandler salen til gyngende kropper.

En av dem som kastet seg ut i salsaen til «Maria, Maria» var- nettopp - Maria Willems fra Skien. Med karibiske aner satt rytmene kanskje ekstra godt. Det er den blå salsaen mexicanskfødte Carlos gjør best.

Lekende selvsikkert

Carlos Santana spiller konsentrert, leker selvsikkert med strengene, rutinert uten å bli kjedelig.Tre sett med perkusjonister er nesten å skjemme bort publikum, men det betyr også at han slipper unna med Led Zeppelin-klassikeren «Whole Lotta Love» med Antony Vargas på vokal og Doors-klassikeren Riders On the Storm.

Alt er lov når det er latinokveld og congasfest. Publikum som minnes Abraxas og låter som Samba Pa Ti og Oye Como Va, fikk det de kom for, i tillegg til Lennons «Imagine» på bass og en lekker storskjerm med bilder fra Carlos Santanas barndom, blant annet. Han vokste opp med Ray Charles, BB King, Little Richard och John Lee Hooker, musikk som har blitt klassikere og virket stolt over å ha fått med seg en av Miles Davis tidligere bandmedlemmer.

Velsmurt

«Under the Bridge Love Supreme», ble ingen høydare, men så kom «Soul Sacrifice» låta som satte Santana på kartet i 1969, og man forstår hvordan mannen har kunnet leve av gitaren i 40 år. Noen synes kanskje det blir for mye gitaronani, eller for mange partier med enkelte instrumenter, men Santanas lek med instrumentet og særegne lydbilde er en nytelse, og det kan man si uten å føle seg som en kikker.

- Vi er 60 mann som har reist sammen på denne turneen og har blitt som en familie, forteller congasmester Raul Rekow meg. Litt trist, med andre ord, men kanskje også årsaken til at det store ensemblet fremsto både velsmurt og lekende.

Santana hadde ett mål for kvelden; å få tærne til den kvinnelige delen av publikummet til å krølle seg i nytelse. Javisst appellerer han til kvinnene med sin perfekte vorspielmusikk, noe en god del menn har å takke gitarhelten for.

Personvernpolicy