- Trengte kanskje et slag i trynet

Midt i. Klubben har sørget for leilighet et kort steinkast fra XL-hallen der hjemmekampene spilles. Foto: Hans H. Torgersen
Midt i. Klubben har sørget for leilighet et kort steinkast fra XL-hallen der hjemmekampene spilles. Foto: Hans H. Torgersen

2010 har vært året for Mats Zuchcarello Aasen. Etter et fantastisk OL gikk ryktene straks om proffspill i USA. Det slo til, men etter treningsleiren foran årets sesong ble 23-åringen sendt til New York Rangers sitt farmerlag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HARTFORD, CONNECTICUT (ABC Nyheter): Spill i NHL er drømmen for de fleste hockeyspillere. Også for Zuccarello Aasen. Men det er ikke lett å etablere seg på førstelaget. For mange ferske spillere blir det nødvendig med en tur ned på farmerlaget i American Hockey League. Så også for oslogutten.

- Jeg var forberedt på at det var tøft, og at jeg kom til å bli sendt ned. De fleste må det, og dette er uansett noe du må kjempe for. Jeg har en kontrakt på to år, og det er den tiden jeg har på å komme meg opp på laget, sier Zuccarello Aasen.

Det er snart to måneder siden han kom til USA for å spille på New York Rangers. Treningsleiren gikk som forventet, og dermed var det duket for en tur til Hartford i Connecticut for å spille for Hartford Wolf Pack, som er farmerlaget til Rangers.

Sommerfugler i magen

- Det er klart det var spennende. Man ser jo fram til opplevelser du aldri trodde du ville få. Jeg hadde litt sommerfugler i magen for å si det sånn. Det er en sjanse som ikke mange får, så du må bare glede deg, sier han.

At han havnet i USA og den tøffeste ishockey-ligaen i verden var ingen selvfølge. Helt fra han var ung har han fått høre at han er for liten til å klare å spille ishockey på toppnivå.

- Jeg har alltid fått at jeg ikke kom til å klare meg noen steder. Fra jeg var juniorspiller, til jeg kom meg på a-laget i Norge, så har jeg vært en som det aldri kom til å bli noe av. Så jeg er stolt over ha kommet meg hit jeg er i dag. Om det ikke går her, så har i allefall noen trodd at jeg var bra nok, men det klaffer jo kanskje ikke likevel.

- Tøffere enn hjemme

For det er ingen selvfølge at 23-åringen kommer til å få spilletid i NHL. Mange spillere blir hentet til USA, men klarer aldri å etablere seg på a-laget. Dermed tjener de heller ikke de store pengene som NHL-spill medfører.

- Jeg tror mer folk på utsiden og i media trodde at dette skulle gå lett. Men jeg har snakket mye med norske spillere som har vært her før, så jeg var forberedt på at det ikke kom til å bli noen dans på roser. Dette er en tøffere liga og en tøffere verden enn det vi er vant med hjemme, sier han.

ABC Nyheter treffer hockeyspilleren utenfor XL-center som er hjemmebanen til Hartford Wolf Pack. Nordmannen bor i høyblokken like bak, og har en kort vei til jobben.

- Sosialt sett er det veldig bra altså. Jeg har blitt godt kjent med gutta på laget allerede, og det er ålreite folk her altså. Jeg trives veldig godt her i Hartford, sier han.

Selv om det går bra sosialt, så er det mange forskjeller mellom det å spille hockey i Norge og Sverige sammenlignet med USA. Blant annet har trenerne en noe mer autoritær stil enn hjemme.

Mer autoritært

- Jeg gir ikke high five til treneren akkurat. Her er spillere spillere, og trenere trenere. I Norge kan du fleipe med treneren, men her føler jeg at det ikke går. Han er sjefen liksom. Du må bare nikke og være enig, smiler han.

I Sverige fikk han utmerkelsen Gullhjelmen for å være den beste spilleren i ligaen. I USA har ikke det betydd mye.

- Dette er et helt annet spill. Det er mye mer direkte, og det går fortere. Jeg lærer noe nytt hver dag på trening, og vi spiller jo mange flere kamper her. Vi må regne med 80 kamper eller mer her. Nå vil jeg bare vise at jeg kan gjøre jobben og kjempe. Jeg vil være en spiller som kan brukes til alt. En som de kan stole på, sier han.

Så langt har det gått ganske bra. I sine første kamper for Wolf Pack har Zuccarello notert seg for to scoringer. Det er han fornøyd med. Men om han er nærmere en plass på New York Rangers vet han ikke.

Bra med nedtur

- Nei, jeg får ingen signaler. Det er kanskje den største forskjellen. Det er ingen som prater med deg. Du får ikke vite om du ligger godt eller dårlig an. Men det er greit. Det er en del av livet. Det er jo et luksusproblem egentlig. Jeg får spille hockey hver dag, og da er jeg fornøyd.

- Jeg har jo vært ganske bortskjemt med at ting har bare flytt på liksom. Jeg har kanskje trengt en liten nedtur og et slag i trynet, så får jeg se hvordan jeg håndterer det også. Man går ikke gjennom en hockeykarriere uten å få et par tilbakeslag.

Personvernpolicy