Hinsides vanskelig

Super Meat Boy er spillet du kommer til å elske på tross av at det ofte virker som det ønsker å pine deg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Super Meat Boy

Slippdato:20.10.2010
Utvikler:Team Meat
Sjanger:Platform
Aldersgrense:12 år
Platform:XBLA (Wii og PC kommer)

(ABC Nyheter): Xbox Live Arcade har fått besøk av en liten rød firkantet kjøttbit som først gjorde suksess på nettet i form av et lite flash-spill ved navn Meat Boy. Utviklerduoen som kaller seg Team Meat tok konseptet videre og utviklet det til et nedlastbart spill for XBLA (og snart også Wii og PC) og for et spill det har blitt.

Tradisjonelt utgangspunkt

Super Meat Boy er kort fortalt et todimensjonalt platformspill der målet er å bevege Meat Boy fra begynnelsen av et brett til der kjæresten hans Bandage Girl står og venter og dermed prøve å redde henne fra onde Dr. Fetus. I begynnelsen virker jo dette såre enkelt i og med at de første 4-5 brettene gjøres unna på bare få sekunder hver. Da er det på sin plass å nevne at spillet inneholder godt over 300 brett med stigende vanskelighetsgrad.

Hver av spillets verdener består av 20 ordinære brett og en boss, noe som hadde vært ille nok om ikke det også finnes en mørk og vanskeligere utgave av hvert eneste brett. I tillegg får du diverse bosser og massevis av hemmelige “warp zones” og andre godsaker å oppdage, og vanskelighetsgraden øker jevnt og trutt via det nesten uoverkommelige til det i hvert fall tilsynelatende beint ut umulige.

Legger alt til rette

Det er rimelig tydelig at spillet er bevisst designet rundt den skyhøye vanskelighetsgraden og utviklerne har heldigvis gjort mye for å døye frustrasjonen som kan oppstå. Hver gang du dør spretter du tilbake til begynnelsen av brettet slik at du kan prøve igjen med en gang, og når du endelig får det til får du se en reprise der alle forsøkene dine vises samtidig, noe som ofte kan føre til en hel mølje av Meat Boys som velter gjennom brettet og faller av en etter en før den siste heldige når frem til Bandage Girl.

Spillets sterkeste kort er nok at kontrollene er sylskarpe og Meat Boy sine bevegelser er utrolig presise. Det eneste du trenger å forholde deg til er å styre til høyre og venstre, hoppe og holde inne en knapp for å løpe. Med litt trening vil du lære å utføre manøvre som ved første øyekast kan virke helt umulige og grensen for hva du kan få til flyttes stadig hvis du bare klarer å være litt tålmodig.

Masse innhold

Man får også belønning for strevet i form av nye karakterer som løses opp gjennom progresjon i spillet og gjennom samling av bandasjer som ligger sprett rundt på vanskelig tilgjengelige steder, og her viser Team Meat virkelig at de er en indie-utvikler. Alle de opplåsbare karakterene stammer nemlig fra andre indie-spill og blant mange andre er både Commander Video fra Bit.Trip-serien, Tim fra Braid og en rosa ridder fra Castle Crashers inkludert. PC-versjonen som kommer en gang i november får til å med eksklusivt besøk av Mr. Minecraft.

Alle disse karakterene oppfører seg ulikt og har andre evner enn Meat Boy, noe som gjør at de ofte kan komme til nytte i senere brett når noe kan virke nærmest umulig. Commander Video kan for eksempel sveve et kort strekning, mens Tim ikke uventet kan skru tiden tilbake.

Super Meat Boy har også et distinkt og passe makabert visuell uttrykk i og med at Meat Boy jo som nevnt er et lite rødt kjøttstykke som hopper gjennom brett etter brett fylt av sagblad, pigger og andre farer. Alle punkter Meat Boy er nær blir farget røde og hver gang han dør legger han igjen en blodpøl som akkompagneres av et passende “splætt”. Brettene har dermed en tendens til å skifte farge mot det rødlige mens man jobber seg gjennom dem og dør gang etter gang.

Deilig retro

Det er tydelig at Team Meat har en forkjærlighet for klassiske spill og både Mega Man, Street Fighter, Ninja Gaiden og selvfølgelig Super Mario parodieres i spillets mange cut-scenes. Det sier også en del at du kan risikere å støte på en killscreen når du minst venter det. Retroestetikken gjør seg også gjeldende på spillets lydspor i form av et fantastisk chiptune-soundtrack fullt av musikk inspirert av spillenes tidlige glansdager.

Det er bare de aller mest utholdende (og gale) som kommer til å se slutten av Super Meat Boy. Selv må jeg innrømme at jeg for øyeblikket står på 39% fullført og har dødd 1539 ganger. Likevel er spillet en fryd å spille, først og fremst takket være de sylskarpe kontrollene og det faktum at spillet en ren oppvisning i fantastisk spilldesign. Retroestetikken er bare toppen av kransekaka. Er du typen som lett slenger kontrolleren i veggen når spill yter for mye motstand bør du kanskje tenke deg om to ganger for dette passer nok ikke for en hver. Likevel oppfordrer jeg alle til i hvert å fall prøve demoen. Bare ikke skyld på meg hvis kontrolleren din skulle ende opp meg å fly veggimellom i kveld.

Personvernpolicy