Norge er ikke sikret vaksine

Norge står per i dag uten egen vaksineproduksjon og er dermed avhengig av å ha en god avtale for hurtig leveranse av vaksine, ved utbrudd av en ny pandemi. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Norge står per i dag uten egen vaksineproduksjon og er dermed avhengig av å ha en god avtale for hurtig leveranse av vaksine, ved utbrudd av en ny pandemi. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge kan ikke stole på at vi får vaksiner i tilfelle en alvorlig pandemi, advarer utvalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken

*Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt Legemiddelindustriforeningens ønske om å bygge ut en norsk vaksineindustri

*Bransjen ønsker å kombinere verdensledende produsenter av fiskevaksiner med sterke fagmiljøer innen humanvaksiner for å gjøre norsk vaksineproduksjon til en viktig framtidig næringsgren

*Burston Marsteller har laget en rapport med en mulig modell for slik produksjon på vegne av Legemiddelindustriforeningen, Norsk Industri og fagforbundet Industri Energi

*Fram til 1989 hadde det norske Folkehelseinstituttet en produksjonskapasitet på 1,5 millioner doser influensavaksine årlig. Nå handler de i stedet inn fra utlandet

*Norsk vaksineproduksjon vil styrke beredskapen, argumenterer Legemiddelindustrien
Egenproduksjon av vaksiner vil også kunne gi norsk næringsutvikling og arbeidsplasser

*Norge kjøper hvert år inn vaksiner til bistand (for 500 millioner kroner i 2007), penger som ifølge bransjen kunne skapt verdier for norske selskaper i stedet utenlandske

*Norske kommersielle selskaper jobber allerede med utvikling av menneskevaksiner, som Bionor Immuno og Vaccibody. Andre selskaper utvikler lovende kreftvaksiner. I tillegg har Folkehelseinstituttet, Radiumhospitalet og universitetene i Oslo og Bergen sterke fagmiljøer

*I rapporten «Et spørsmål om beredskap og økonomi» foreslår en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedepartementet at regjeringen bør utrede vaksineproduksjon i Norge videre, særlig mot sesonginfluensa og influensapandemier. Utvalget understreker at det ikke finnes noen strategi for den bioteknologiske industrien i Norge. De mener myndigheter, forskere, investorer og etablerte legemiddelfirmaer må bli enige om en felles nasjonal strategi hvis man skal lykkes med å utvikle denne næringsgrenen. Av beredskapsmessige grunner bør det gjøres en omfattende utredning av om det er mulig å etablere vaksineproduksjon i Norge, mener utvalget

*Regjeringen lover i statsbudsjettet for 2011 at den «vil arbeide videre med disse spørsmålene»

Uten en nasjonal vaksineindustri er Norge sårbart for å stå uten tilstrekkelig tilgang til vaksiner ved et alvorlig utbrudd av pandemisk influensa.

Det konkluderer et utvalg sammensatt av Helse- og omsorgsdepartementet i en rapport Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.

Utvalgets mandat var blant annet å bedømme nasjonal beredskap for hele spekteret av sykdommer der vaksiner er en del av bekjempelsen.

I de fleste scenarioene er konklusjonen at sårbarheten ikke er større enn at kjøpsavtaler med utenlandske aktører er tilstrekkelig – men med særlig ett viktig unntak.

Vaksineproduksjon: Norges nye milliardindustri

Les også: Norge droppet egen Tamiflu-produksjon

– Langt bak i køen

Ved pandemisk influensa, en situasjon Norge fikk en smak av senest sist vinter, rammer epidemien globalt på kort tid – og den påfølgende etterspørselen etter vaksiner kan potensielt overgå produksjonskapasiteten med klar margin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis Norge ønsker leveringssikkerhet, har man kort sagt to alternativer: Kjøpsopsjoner som i dag, eller å tenke forsyningssikkerhet gjennom egenproduksjon. Våre undersøkelser peker på at dersom pandemien er et verste fall-scenario og Norge ikke har en spesielt god avtale, tyder mye på at vi blir stående langt bak i køen, sier utvalgsleder og fylkeslege i Aust-Agder, Anne-Sofie Syvertsen til Teknisk Ukeblad.

Krise for stor legemiddelfabrikk: Snart slukkes håpet

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Står uten avtale

Som de fleste husker, ble det satt i verk et omfattende vaksinasjonsprogram i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009.

Vaksineleveransen var sikret gjennom en opsjon norske helsemyndigheter hadde med den britiske produsenten GlaxoSmithKline om å levere 9,4 milliomer doser idet Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte såkalt fase 6-pandemi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At opsjonen ble automatisk utløst på denne måten, har samtidig resultert i at Norge på nåværende tidspunkt står uten en avtale ved en eventuell ny pandemi.

Vaksineindustrien: – Krever risikovillig kapital

Større etterspørsel

Og der svineinfluensaen i etterkant er blitt vurdert som relativt mild, er det ikke sikkert vi er like heldige neste gang.

– Man regner med at pandemier oppstår i intervaller mellom 10 og 40 år. Det er med andre ord lite trolig det oppstår neste år. Men det vi vet, er at dersom pandemien i 2009 hadde hatt en annen kraft, ville etterspørselen vært en helt annen, både på verdensbasis og i Norge, sier Syvertsen.

Ifølge en rapport fra Burston Marsteller er legemiddelindustriens totale produksjonskapasitet på en milliard vaksinedoser i en pandemisituasjon, mens behovet er mange ganger større.

TU mener: Trenger strategi for bioteknologi

Artikkelen fortsetter under annonsen

Diskuteres i departementet

Utvalgets rapport med tittelen «Et spørsmål om beredskap og økonomi» ble levert Helse- og omsorgsdepartementet i juni.

Den inneholder i tillegg til beredskaps- og forsyningssikkerhetsvurderinger også en rekke teknisk-økonomiske kalkyler rundt verdiskapingsmessige muligheter rundt en mulig utvidelse av vaksineproduksjonen ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

I Helse- og omsorgsdepartementet får Teknisk Ukeblad opplyst at rapporten er tatt på alvor, og at den har utløst et omfattende utredningsarbeid.

Departmentet ønsker derfor ikke å kommentere rapporten foreløpig, med begrunnelse i at utredningen omfatter tiltak med potensielt vidtrekkende konsekvenser og at man er kommet for kort i prosessen til å gi et fullverdig svar.

Les også: Langtids-vaksinen klar i 2015