Skjelett var halshugget trebarnsmor

Politibetjent Tom Lien fra Åsnes lensmannskontor ved funnstedet. Foto: Sverre Viggen / Scanpix
Politibetjent Tom Lien fra Åsnes lensmannskontor ved funnstedet. Foto: Sverre Viggen / Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjelettet som ble funnet under gravearbeid i Åsnes kommune i Hedmark mandag, tilhører trolig Anna Østmo, som ble halshogget som 29-åring i 1783 for barnedrap.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiet slo alarm etter funnet mandag og sendte levningene til Rettsmedisinsk institutt i Oslo, der de ble undersøkt onsdag.

29-åringen er en av tre som ble henrettet på retterstedet i Åsnes på 1700-tallet, og den eneste som passer skjelettets beskrivelse, skriver VG Nett.

– Beinrestene er rundt 200 år gamle og stammer fra en kvinne i 30-årene, som var rundt 165 centimeter høy. Ut fra historisk informasjon vet vi med ganske stor grad av sikkerhet hvem hun var, sier anatomiprofessor Per Holck.

Tre barn

Informasjonen kommer fra forfatteren Torgrim Sørnes, som har skrevet boken «Ondskap», om alle de henrettede i Norge mellom 1815 og 1876. Nå arbeider han med en ny bok om tidligere henrettelser, der det første kapittelet handler om svensk-norske Anna Østmo.

– Hun het egentlig Henriksdotter, men tok navnet til gården Østmo da hun kom dit for å arbeide i 1774, forteller forfatteren til VG Nett.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Anna Østmo rømte fra en liten grend utenfor Linköping etter at hun tok livet av sitt nyfødte, førstefødte barn. I 1776 fikk hun et barn til, sønnen Brede, som også var født utenfor ekteskap. Dette var en alvorlig forbrytelse, men barnefaren tok på seg ansvaret og hun slapp straff. Vinteren 1782 fikk hun et tredje barn som hun fødte i skjul. Barnet ble funnet dødt fire dager senere.

Født i skjul

Da hun ble stilt for retten, sørget hun for dødsdommen ved å uoppfordret tilstå at hun hadde drept sitt første barn før hun rømte fra Sverige.

Retten fant det ikke bevist at hun kunne dømmes for drap, men dømte henne til døden for «fødsel i dølgsmål», en gammel straffeparagraf for kvinner som fødte i skjul med det resultat at barnet døde.

– Vanligvis kunne man slippe unna dødsstraff ved å si at man var blitt forført av barnefaren, men i dette tilfellet viste det seg at faren var en ung gutt, som attpåtil ennå ikke var konfirmert. Dermed ble det dødsdom for henne, sier Sørnes.

Dødsdommen ble fullbyrdet 9. oktober 1783.

(©NTB)