Ødeleggelse av finnmarksnaturen:Frikjenner reindrifta fra Japan

Vifter vekk anklager mot reindriftas økologiske fotavtrykk: Gunn-Britt Retter på natur-toppmøte i Japan. Foto: Thomas Vermes
Vifter vekk anklager mot reindriftas økologiske fotavtrykk: Gunn-Britt Retter på natur-toppmøte i Japan. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samiske Gunn-Britt Retter er uenig i uttalelsen fra urfolkshold om at også samene må få ødelegge naturen som ledd i utvikling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

NAGOYA (ABC Nyheter):

Det vakte uro i samiske miljøer da ABC Nyheter tirsdag refererte en uttalelse om at også urfolk må få ødelegge natur.

Den kom fra en australsk representant for 300 folkeslag i Australia, på vårt spørsmål om reinddriftsnæringas påvirkning på finnmarksnaturen er i tråd med inntrykket som gis av at urfolk alltid lever i harmoni med naturen.

På pressekonferansen som ble ledet av Samerådets Gunn-Britt Retter, sa Retter at det er grådige enkeltpersonesr som skader naturen i Finnmark.

Les: Også urfolk må få ødelegge.

- Andre har ansvaret

Nå rykker Retter ut med full frikjenning av reindriftsnæringa, mot spørsmålene ABC Nyheter reiste om skader i finnmarksnaturen fra motorkjøretøyer, kilometervis med gjerder og nedbeiting.

- Spørsmålet om overbeite er mer komplisert enn som så. Fordi arealet som reindrifta kan bruke, har blitt kraftig redusert. Til veier, vindmøller, hyttefelt, gruver. En gruve tar kanskje ikke så mye plass. Men summen av alle gruver gjør det til et problem, sier Retter på konferansesenteret her.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Presser reindrifta

- Det gjør at næringa blir pressa. Det er like mye rein, men mindre område å være på. Så er det måten reindrifta blir forvalta på. Hele reindriftsloven er bygd på landbruks- og fjøstenkning. Den passer ikke, slår Retter fast.

- Når reindrifta blir utsatt for så mye press, blir det kamp om arealene mellom siidaer (enheter innen reindrifta, journ. anm.).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis en begrenser seg, er man redd for at andre rykker inn. Det er jo veldig problematisk og sårbart,forklarer Retter, som representerer samer i Norge, Finland, Sverige og Russland under forhandlingene om biologisk mangfold, som avsluttes i dag.

97 prosent ikke nok?

- Er det ikke sånn at reindrifta disponerer 97 prosent av Finnmark?

- Nei, men 4 prosent av arealet er privat, resten eies av Finnmakseiendommen, svarer Retter, som så kommer inn på et annet problem:

Artikkelen fortsetter under bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkeltpersoners grådighet? Nedfalls reingjerde blir stående i Finnmark. Foto: Thomas VermesEnkeltpersoners grådighet? Nedfalls reingjerde blir stående i Finnmark. Foto: Thomas Vermes


Kjøttet blir ikke solgt

- Systemet ikke er interessert i å slippe reinkjøtt inn på det norske markedet. I høst var det panikk fordi reindrifta ikke fikk slaktet. Så blir kalver og født og det blir enda flere dyr, sier Retter.

- Må ikke også reindrifta tilpasse produksjonen til etterspørselen?

- Det har jo vært problemer med å komme inn på markedet. Jeg har følelsen av at det er et system som ikke ønsker reinkjøtt inn på markedet.

Kulturelt reintall

- Skyldes ikke overbeitinga også at man aldri har kommet ned på det vedtatte reintallet?

- Det er noe kulturelt. Man vil ikke fortelle hvor mange penger man har i banken. Man har kanskje ikke så lett for å oppgi nøyaktige tall for rein heller.

- Men da blir det et økologisk press?

- For reindriftsutøverne er det en langt mer avansert komposisjon som skal oppfylles, enn man overflatisk snakker om. Der kan du linke til Konvensjonen om biologisk mangfold. Hvis ikke den kulturelle kunnskapen blir verdsatt, blir det utfordring på utfordring. Med utgangspunkt i den tradisjonelle kulturen, blir det galt, sier Retter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjerde-kulturen

- Er de kilometervis lange gjerdene som stykker opp Finnmark, et kulturelt fenomen?

- Jeg tror ikke det har vært vanlig før. Samer er jo også veldig snare til å ta til seg ny teknologi. Og helikopter sparer mye løping, svarer Retter.

- Det er klart det er stor forskjell på reindrifta nå og for 100 år siden. Men selvfølgelig må enkeltindivider begrense seg.

Får urfolk lov å ødelegge?

- Hva sier du til uttalelsen om at også urfolk har rett til å ødelegge natur for å utvikle seg?

- FNs urfolksdeklarasjon slår fast at også urfolk har rett til utvikling. Kan vi få gjøre det på egne premisser, vil den utviklinga basere seg på bærekraftige prinsipper, hevder Retter.

- Hva hindrer samene i dag fra å droppe gjerder, helikopter og kjøring med firehjuls-doninger i sårbar natur?

- Vi skal ikke gå på ski i all vår tid. Vi må ta til oss ny teknologi. Men idet vi tar i bruk ny teknologi, må vi gjøre det på en måte som ikke skader.

- Dessverre er det jo noen som ikke gjør det. Men jeg kna ikke henge uten hel næring av den grunn, sier Gunn-Britt Retter.