Nagoya-striden

Først ute med natur-lov

«Naturmangfoldslovens mor og far»: Heidi Sørensen og Thorbjørn Lange fikk gratulasjoner under FN-møtet om biologisk mangfold. Foto: Thomas Vermes.
«Naturmangfoldslovens mor og far»: Heidi Sørensen og Thorbjørn Lange fikk gratulasjoner under FN-møtet om biologisk mangfold. Foto: Thomas Vermes.

Norge har som første land på plass en lov som løser det store stridsspørsmålet i FN-forhandlingene om bevaring av naturens mangfold.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natur-konvensjon i krise:

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN.

Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler.

Både EU og Norge hadde som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

NAGOYA (ABC Nyheter): Den norske naturmangfoldsloven som ble vedtatt i fjor, vekker oppmerksomhet her under de tilspissede forhandlingene om en global avtale om bevaring av naturens mangfold.

- Med denne loven var Norge første land som innførte regler for bruk av genressurser fra andre land. Den pålegger brukere å innhente forhåndstillatelse fra landet gener hentes fra, og opprinnelsen til genmaterialet skal alltid oppgis.

Det fortalte Miljøverndepartementets avdelingsdirektør Torbjørn Lange da han og statssekretær Heidi Sørensen (SV) presenterte loven på et seminar under forhandlingene her.

Snublestein: Rettferdig fordeling

Så tørt og teknisk dette enn kan lyde, dreier det seg om fordeling av milliarder kroner mellom i-land og u-land.

Innholdet i den norske loven er identisk med spørsmålet som en ny avtale om verdens mangfold står og faller på:

En rettferdig fordeling av utbyttet ved bruk av genetiske ressurser.

Målet med FN-forhandlingene i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), er å få til en bindende avtale om reduksjon av menneskeskapt utryddelse av arter.

Som Verdensbankens president Robert Zoellick sa i en tale her, risikerer man at 15-30 prosent av klodens arter er forsvunnet inen 2050, om ikke noe gjøres.

Prosjektet TEEB, ledet av inderen Pavan Sukhdev, har for øvrig beregnet at de mange artene er verdt hundrevis av billioner kroner målt i økonomiske verdier.

Les: Så mye er verdens arter verdt.

ABS er ABC her

Men u-landene nekter å bevege seg over til en handlingsplan, før industrilandene har gått med på en avtale om fordeling av gevinsten når gener blir hentet hos dem og gjort til råvare for industrien i rike land.

Den engelske forkortelsen for tilgang til, og fordeling av gevinsten ved genetiske ressurser, ABS, er dagligtale blant de mange forhandlerne.

Solheim utnevnt

Med denne loven og Norges posisjon som den fremste brobygger mellom u-land og i-land, ble Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim utnevnt til å lede forhandlinger i en mini-gruppe bestående av Norge, miljøministrene fra Brasil og Namibia og EUs miljøkommissær.

Med EU som fremste utfordrer til Afrika representert ved Namibia, ledet Solheim diskusjonen nettopp på dette spørsmålet, forpliktelse til å betale for genressurser.

Interessert tilhører: Pavan Sukhdev fulgte med på presentasjonen av naturmangfoldsloven i Norge. Foto: Thomas VermesInteressert tilhører: Pavan Sukhdev fulgte med på presentasjonen av naturmangfoldsloven i Norge. Foto: Thomas Vermes

Resultatet av disse samtalene ble diskutert i plenum blant ministrene utover ettermiddagen.

Kompromissets mann

Erik Solheim nevnte et norsk eksempel da han tok ordet i plenum:

- I norske fjell fant sveitsiske forskere mikroorganismer som siden ble brukt i medisiner. Det har innbrakt enorm fortjeneste. Norge har ikke fått en krone av dette. Det kan vi som rikt land leve med, men det ville vært helt uakseptabelt om det gjaldt et utviklingsland, sa han.

- Derfor skjønner Norge veldig godt hva u-land krever her. De små uoverensstemmelsene som er igjen, bør kunne løses, sa Solheim på forhandlingenes nest siste dag.

- Personlig er jeg overrasket over at det å kompromisse sees på som noe negativt. Tvert i mot: Kompromisser er det som trengs for å drive utviklingen fram. Vi kan ikke overleve som mennesker hvis vi ikke kompromisser, sa Solheim.

Gratulasjoner og nominasjon

- Naturmangfoldsloven er den viktigste naturloven noensinne i Norge, sa statssekretær Heidi Sørensen på det norske seminaret.

- Den har to kilder: Bondekulturen, som sa at du skulle overlate gården i en litt bedre stand enn da du overtok den, og den moderne naturvernbevegelsen, fortalte Sørensen.

Flere av tilhørerne som tok ordet, gratulerte Norge med loven.

Naturmangfoldsloven var også nominert som en av seks nasjonale lover nominert til prisen for verdens beste lov for biologisk mangfold, Future Policy Award 2010.

Costa Rica vant med sin vernelov fra 1998, mens også Norge var i finaleheatet uvalgt blant 60 nominerte.

Les hos Miljøverndepartementet: Den nye naturvernloven.

Personvernpolicy