Observerer stjerneskjelv

Illustrasjonen viser magnetaren (en nøytronstjerne med ekstremt sterkt magnetfelt) Swift J195509+261406 blusse opp. Et stjerneskjelv ligger trolig bak objektets oppblussinger. Illustrasjon: Nasa/Swift/Sonoma State University/A. Simonnet.
Illustrasjonen viser magnetaren (en nøytronstjerne med ekstremt sterkt magnetfelt) Swift J195509+261406 blusse opp. Et stjerneskjelv ligger trolig bak objektets oppblussinger. Illustrasjon: Nasa/Swift/Sonoma State University/A. Simonnet.

Stjerneskjelv sett fra en romsonde kan avsløre hemmeligheter om stjernenes utvikling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En Nasa-sonde skapt for å finne planeter utenfor vårt solsystem har også avslørt nye detaljer om oppbyggingen og utviklingen av stjerner, og kan hjelpe astronomer til å forstå mer om vår egen sols fremtid, melder Space.com.

Forskerne målte de såkalte «stjerneskjelvene» ved å observere svingninger i lysstyrken til tusenvis av stjerner, mye på samme måte som geologer studerer jordskjelv for å lære om planetens indre. Nasa-sonden Kepler var deres verktøy.

Les også: Kepler speider etter flere «jordkloder»

«Seismologi»

Metoden kalles astroseismologi, og hjelper astronomer til å karakterisere stjerner som aldri før, sa forskerne under en pressekonferanse ved Århus universitet i Danmark.

Som eksempel på hva astroseismologien kan avsløre trakk forskerne frem en stjerne kalt KIC 11026764. Ved å studere dens lys har astronomene lært mer om denne stjernen enn man vet om noen annen stjerne i universet bortsett fra vår egen sol.

For eksempel fastslo de at KIC 11026764 er 5,94 milliarder år gammel og er omtrent dobbelt så stor som vår sol. KIC 11026764 vil fortsette å vokse, for til slutt å bli en rød kjempe.

Les også: Babyboom i tenåringsgalakser

Gammaglimt

Et stjerneskjelv er et astrofysisk fenomen som skjer når overflaten til en nøytronstjerne brått justeres, tilsvarende et jordskjelv her på jorden, skriver Wikipedia.

Dette kan også være kilden til de enorme gammaglimtene som produseres omtrent en gang i tiåret.

Den største episoden enkelte mener kan skyldes et stjerneskjelv skjedde på det ultrakompakte stjerneliket (magnetaren) SGR 1806-20. Det utløste gammastråling tilsvarende 1036 kW/m2. Skjelvet skjedde 50.000 lysår unna. Om det hadde skjedd innen ti lysår fra jorden ville det ha forårsaket masseutryddelse.

Les også: Tidenes kraftigste eksplosjon

Personvernpolicy