Vern av naturens mangfold:

- Vi vil også ha lov til å ødelegge

Idioti og grådighet: Gunn-Britt Retter om reindriftsnæringas overbelastning av Finnmarksvidda. Foto: Thomas Vermes
Idioti og grådighet: Gunn-Britt Retter om reindriftsnæringas overbelastning av Finnmarksvidda. Foto: Thomas Vermes

- Ikke engang samisk styre kan hindre idioter og grådige fra å skade Finnmarksvidda, sier sametingsrepresentant i Nagoya.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natur-konvensjon i krise:

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN.

Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler.

Både EU og Norge hadde som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

NAGOYA (ABC Nyheter): Urfolk fra hele verden krever anerkjennelse i avtalene som forhandles om vern av biologisk mangfold.

Men de forbeholder seg også retten til å overbelaste naturen, slik reindriftssamene gjør på Finnmarksvidda.

Det kom det fram på en internasjonal pressekonferanse ledet av Sametingets Gunn-Britt Retter, under FN-forhandlingene om biologisk mangfold her i Nagoya.

- Naturens mangfold er avgjørende for urbefolkningene. Men det gjenstår å inkludere prinsippene om urfolks rettigheter i dette avtaleverket, sa australske Malezer på pressekonferansen.

Han representerer hele 300 ulike folkeslag i Australia.

Hva med nedbrutt Finnmarksvidde?

ABC Nyheter påpekte da at også urfolk overbelaster naturen, slik samiske reindriftutøvere har stått bak overbeiting av vegetasjonen på Finnmarksvidda, satt dype spor i sårbar arktisk natur med sine motorkjøretøyer og stykket opp landskapet med hundrevis av kilometer gjerder.

- Hvordan bør FN-konvensjonen om biologisk mangfold foholde seg til den type opptreden av urfolks-grupper?

- Også vi har rett til utvikling. Alle andre bygger byer, flyr, demmer ned vann og bygger atomkraftverk. Men urfolk nektes rett til utvikling, kom Malezer samene til unnsetning.

- Urettferdig byrde

- Vi må finne måter å utvikle oss på. Men samer og andre må få utøve vår kultur. Vi er avhengig av våre tradisjonelle livsstil. Det er urettferdig å plassere hele byrden ved å bevare naturen på urfolk. Det er der urfolk er, at vi har verneverdige områder, slår australieren fast.

- Idioti og grådighet

Ifølge Gunn-Britt Retter, som representerer Norske Samers Riksforbund (NSR), er det ikke strukturen i reindriftsnæringa, men enkeltpersoners overtramp som er årsak til ødeleggellsene på vidda.

- Ikke engang samisk styre kan styre idioti og grådighet. Som med nordmenn, er det enkeltpersoner som kan ha ødeleggende atferd. Men som folk vil jeg hevde at vi og vår kultur er miljøvennlig og beskytter det biologiske mangfoldet, sier Retter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Godt representert

Urbefolkningens avtrykk: Hjulspor i finnmarksnaturen. Foto: Thomas VermesUrbefolkningens avtrykk: Hjulspor i finnmarksnaturen. Foto: Thomas Vermes

Over 200 representanter for urfolk fra hele verden er til stede på FN-toppmøtet om bevaring av verdens mangfold, som forrige og denne uka strever med å få på plass bindende avtaler.

De krever at deres rettigheter må anerkjennes både der de lever, og i de internasjonale avtalene om vern og bærekraftig bruk.

Hvem eier genene?

Canadiske Debra Harry tok opp et annet prinsippspørsmål der urfolk forgjeves har kjempet for sin rett, nemlig å få en rettferdig del av gevinsten ved å bruke naturens genressurser.

Urfolk verden rundt har i løpet av årtusener for eksempel funnet planter med ulike nyttevirkninger. Globale farmasiselskaper har lært hvilke egenskaper planter har av lokalbefolkningen, tatt med genmateriale hjem og utviklet kommersielle produkter.

Men de betaler ikke for den kollektive kunnskapen som har satt dem på sporet. Dette er tema for ett av de vanskeligste knutene i konvensjons-forhandlingene: ABS - adgang til, og rettferdig fordeling av gevinstene.

Les også: Intet nytt fra Østfronten.

Mot statenes suverenitet

- Det er ingen overraskelse at ABS og fordeling eller ikke av profitten, har blitt et spørsmål, sier Debra Harry.

- Det virker som spørsmålet om eiendomsrett til verdens gener allerede er avgjort. Men vi mener statenes suverenitet over genressurser er ikke absolutt. I virkeligheten er det ofte urfolk som er de egentlige eierne til genetiske ressursene og kunnskapen om bruk av dem, sier canadieren.

- Ethvert forsøk på å overse urfolks rettigheter i nasjonal lovgivning, må avvises, forlanger hun.


Personvernpolicy