– Bare terror ville skapt Treholt-hysteri i dag

I boka «Hva var det du prøvde å få til?» forklarer Arne Treholt i dialog med Johan Galtung om innholdet i sine kontakt med fremmede makters hemmelige tjenester. Foto: Morten Holm / Scanpix
I boka «Hva var det du prøvde å få til?» forklarer Arne Treholt i dialog med Johan Galtung om innholdet i sine kontakt med fremmede makters hemmelige tjenester. Foto: Morten Holm / Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Den kalde krigs psykose» skapte hysteri og bidro til den harde medfarten han fikk i domstolene og mediene, mener Arne Treholt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg føler meg overbevist om at både avhørene og rettsforhandlingene ville foregått i et annet klima hvis de hadde funnet sted i dagens samfunn, sier Arne Treholt til NTB.

Spionasjedømte Arne Treholt mener tidsånden som rådet da han ble arrestert og senere stilt for retten på midten av 1980-tallet, var sterkt medvirkende til den harde dommen og den sosiale fordømmelsen.

– Hvis jeg skal trekke en parallell til dagens samfunn, ville bare terrorsaker skapt samme hysteri som min sak, sier Treholt.

Torsdag ga han ut dialogboka «Hva var det du prøvde å få til?» om det han selv beskriver som et slags privat fredsinitiativ mens den kalde krigen raste som verst. Treholt gir ut boka sammen med Johan Galtung.

Les også: - Finner ingen opptak fra Treholts leilighet

Dømt til 20 år

Treholt ble i 1985 dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Tiltalen mot ham, som han ble domfelt for i sin helhet med unntak av ett punkt, inneholder et femtitall konkrete forhold der Treholt skal ha overlevert informasjon av forskjellig hemmelighetsgrad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentralt er også de omstridte pengebevisene, som bidro til å underbygge påstanden om at Treholt tok seg godt betalt for å fôre fremmede makter med hemmeligstemplede opplysninger. Treholt vedgår å ha mottatt penger til utgiftsdekning og honorar for å ha skrevet konsulentrapporter for sin irakiske kontakt, Rahdi Mohammed.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da dommen falt i 1985 ble Treholt dømt til å tilbakebetale rundt 1,1 millioner kroner, et beløp som i dagens pengeverdi tilsvarer nærmere 2,3 millioner kroner.

Selv vedgår han ikke å ha overlevert kompromitterende opplysninger som satte rikets sikkerhet i fare. Hans angivelige «parallelldiplomati» var ureglementært, men hvis han brøt noen norsk lov, så var det tjenestemannsloven, framholder Treholt.

Les også: Stabell vurderer å anmelde PST

– Regjeringen i ryggen

Fredsforsker Johan Galtung hevder dessuten at Treholt hadde ryggdekning fra regjeringen når han førte samtaler med personell tilknyttet den sovjetiske ambassaden og KGB. Ifølge Galtung skal daværende havrettsminister Jens Evensen ha bedt statssekretær Treholt ha kontakt med andre lands ambassader i saker som strakte seg utover forhandlingene om Gråsonen og havretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Havrettssekretariatet ble oppløst i 1979 og Treholt gikk over i stilling som ambassaderåd ved den norske FN-delegasjonen i New York.

– Evensen sa første gang til meg i 1974 at Treholt hadde enestående kontaktskapende evner og at han derfor skulle ha kontaktvirksomhet som strakte seg lengre enn det havrettslige. Det gjentok han også etter 1979, sier Galtung.

Formelt avgrenser Treholt ryggdekningen til å gjelde perioden han var statssekretær fram til 1979. Kontakten med blant andre Gennadij Titov etter dette var ikke autorisert.

– Men jeg følte jo at dette var en forlengelse av den kontakten vi innledet da Titov tjenestegjorde i Norge, sier Treholt. (©NTB)

Les også: Busch og Qvigstad erklærer seg habile