Gulljakt i høyden

I fjor var det strengt tatt bare Petter Northug som presterte av de norske herreløperne på landslaget.

3000 meter over havet i Val Senales i Italia finpusses formen til sesongstarten. Der har de norske landslagsløperne hatt faste samlinger siden i 1989.

– Det er veldig fint her, og vi vet hva vi får. Beliggenheten er perfekt, og tilgangen til det vi trenger er enkel, sier Djupvik.

Blant annet er det bare 150 meter gange fra løperhotellet Kurzras og fram til starten på taubanen som fører opp til den idylliske breen mellom fjellene.

Flere røde blodlegemer og økte blodverdier innenfor de tillatte grensene er et av målene med samlingen som varer fra 12. til 29. oktober.

Ikke bare

– Vi er ikke her bare på grunn av blodverdier. Det handler om en kombinasjon av trening og hemoglobinnivå. Høydetrening handler om å hente ut de aller siste prosentene. Det er derfor vi reiser hit, for å hente ut den ekstra energien. For de beste kan dette være helt avgjørende for å lykkes i mesterskap. Samtidig er det ingen vits i å reise hit om man ikke har gjort jobben på forhånd. Grunnlaget må være der fra før, sier landslagstreneren.

Mange mener noe om jobben Djupvik gjør. Det vet han godt. I fjor ble han kraftig kritisert for å være trener for et lag der bare én mann presterte, og det var Petter Northug.

Djupvik vet at alt fort blir svart hvitt, men er heller ikke direkte uenig i situasjonsbeskrivelsen.

Forrige sesong var ikke bra.

Han tror det skal gå bedre i år, der VM på hjemmebane i Holmenkollen blir det store målet.

– Jeg har vært optimist i oktober før, men ja: Jeg har troen. Vi har testet bedre enn før, og gutta har tatt skikkelig tak. Jeg synes de har gjort en imponerende jobb.

Klare endringer

Grunnen til optimismen er enkelte forandringer i sesongopplegget. I bunn og grunn handler det om to konkrete forandringer.

– Hvis vi generaliserer, så har vi jobbet mer med utholdenhet og kapasitet. Vi har løpt flere timer enn før, og har fått en bedre balanse mellom løping og rulleski. Vi har sett på dagbøkene til dem som drev på 1990-tallet, og vet at det er slik. Vi har jobbet mer likt som dem, selv om dagens langrenn består av mer fellesstarter enn tidligere. Det hjelper ikke å være god i en spurt om du er hektet av med ett minutt før spurten starter, sier Djupvik.

Den andre endringen dreier seg om intensitetsstyring.

– Det handler om å holde igjen. Vi tror kanskje at det i fjor ble litt for mange harde økter på samme tid som dette. Vi har et ungt lag som kan holde lenge, og i sum ble vi litt for ivrige i fjor, sier Djupvik.

På breen kan selv den minst ivrige bli for ivrig. (©NTB)