Forhistoriske mennesker spiste flatbrød

De flate brødene som våre forfedre skal ha bakt, sørget for å gi dem både karbohydrater og energi i næringen for 30.000 år siden. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
De flate brødene som våre forfedre skal ha bakt, sørget for å gi dem både karbohydrater og energi i næringen for 30.000 år siden. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og de kan i tillegg ha bakt kaker. Det mener i alle fall forskere i en ny studie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mennesker som levde for rundt 30.000 år siden i områder som vi i dag kjenner som Tsjekkia, Italia og deler av Russland, skal ha spist flatbrød, har en gruppe forskere funnet ut.

Blandet korn og stivelse

Kornrester blandet med stivelse fra naturen er funnet på noen kvernsteiner i området. Dette skal ha vært ingrediensene til en type flatt brød, mener amerikanske forskere.

Studien, som i går ble publisert i tidsskriftet Proceedings of National Academy of Sciences, har konkludert med at behandlingen av kornet og måten det har blitt slipt på for å skape mel, skal ha vært en utbredt praksis i Europa. Dette bryter med teorier om at mennesker fra perioden primært skal ha vært kjøttetere, heter det i studien.

Les også: Dette spiste de for 8000 år siden

Spiste karbohydrater

Kornet som ble utvunnet på slipesteiner, har blant annet vært blandet med en spesiell type bregner, og er utgangspunktet for at forskerne har kommet frem til at det forhistoriske mennesket tidlig må ha funnet en betydelig kilde til karbohydrater og energi i næringen som de har tatt til til seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For at disse menneskene skulle få fullt utbytte av kornet og dets næringsstoffer, har melet også vært kokt, tørket og deretter malt opp, noe som gjør det sannsynlig at det ble bakt flatbrød. Men de kan også ha bakt kaker, står det i rapporten.

Rekonstruksjon

Forskerne som har vært involvert i prosjektet har funnet spor av slitasje, og rester funnet på slipesteinene er gjennom mikroskopiske analyser utgangspunktet for en rekonstruksjon for å vise hvordan disse verktøyene skal ha fungert for 30.000 år siden.

Les mer om vitenskap i ABC Nyheter.