Begikk selvmord på direkten
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Selvmord
• I Norge registreres det hvert år om lag 500 selvmord og 8-10.000 selvmordsforsøk.
• Hvert år blir det rundt 5.000 etterlatte.
• Om lag tre ganger så mange menn som kvinner tar sitt eget liv.
• Selvmord er blant de vanligste dødsårsaker - spesielt blant unge.
• Norge etablerte en nasjonal strategi for selvmordsforebygging i 1994
• Virkemidlene inkluderer økt kunnskap om vurdering av risiko og intervensjon, oppfølging av dem som forsøker å begå selvmord og begrense tilgangen til selvmordsmidler.
• Blant tiltak der mer kan gjøres er tilgang til krisetelefontjenester, tiltak for å styrke barns og unges mestringsferdigheter, forebygging av rusmisbruk, motvirke smitteeffekter i lokalsamfunnet og massemedier samt gi bedre behandling, pleie og smertelindring for kronisk syke.
(Kilde: Seksjon for selvmordsforskning og - forebygging, Universitetet i Oslo)
(©NTB)
Mandag startet svenske Marcus Jannes en tråd på nettforumet Flashback, der han skrev at han hadde bestemt seg for å ta sitt eget liv, melder Expressen.
På kort tid fikk tråden flere hundre besøkende. «Lykke til, da», skriver den første brukeren som svarer på Marcus’ post.
Foran webkameraet sitt forberedte Marcus selvmordet.
Enkelte brukere forsøkte desperat å stanse Marcus, men ingen klarte å hindre ham, og politiet nådde ikke frem i tide, selv om de ble varslet.
Mens flere hundre mennesker så på tok han sitt eget liv.
- I forhold til internett har det vært fokus på at mange ungdommer ikke klarer å forholde seg til det som skjer der som noe virkelig. Etter hendelser som dette har mange uttalt at de ikke kunne «vite om det var virkelig». Når ting er på en skjerm og ikke møter deg i virkeligheten er det vanskeligere å forholde seg til det, sier seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Henning Herrestad, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det er teknisk umulig å sensurere internett, og materiale om selvmord er ikke forbudt. Det er uønsket, men ikke ulovlig. Det er verken praktisk eller juridisk grunnlag for å sensurere dette vekk, derfor må man heller satse på selvmordsforebygging, sier Herrestad.
«Anbefalt» video
Videoen har blitt spredd på internett og er vist nærmere 90.000 ganger. Den har blitt «anbefalt» både på Facebook og Twitter, melder Ekstrabladet.dk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Alt som er dramatisk og voldsomt virker tiltrekkende, så jeg undrer meg ikke over at folk laster ned. Det finnes mange nettsider som spiller på vår opplevelse av skrekk og uhygge. Det at ingen griper inn skyldes også noe som heter tilskuersyndromet. Når tusen mennesker ser på noe blir det lett til at ingen griper inn, sier Herrestad.
- Hva kan man gjøre hvis man kommer over noe slikt?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det å varsle vil man vel gjøre uansett hvis man tenker seg om og tar ansvar, hvis man har mulighet til å kunne oppgi en adresse. Det vil ikke alltid være identifiserbart hvor og hvem vedkommende er. Det vil ikke alltid være noe håp om redning, men det vil alltid være rett å varsle.
- Viktig å snakke om
Seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, Henning Herrestad. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX.
Norsk presse har tradisjonelt vært svært restriktive ved omtale av selvmord.
Herrestad mener i dette tilfellet at det er riktig å omtale saken.
- Hvis en artikkel som dette kan føre til at noen faktisk varsler fremfor å bli grepet av den apatien som hersker på internett kan det være viktig, tror Herrestad.
– Det bør ikke være et tabu å snakke om selvmord, tvert imot er det viktig for å forebygge det. Faren ved detaljert omtale av slike hendelser er smitteeffekten. Offeret kan oppnå en slags form for herostratisk berømmelse, og det kan være en risiko for at andre vil ta etter. Dette har man blant annet sett ved skyteepisoder på skoler, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen21-år gamle Jannes led av Aspergers syndrom, en form for mild autisme. Mange med Aspergers syndrom utvikler depresjon i ungdomsårene, og selvmord forekommer.
Markus' familie sier til Expressen at de ønsker at hans navn og bilde offentliggjøres i avisen, for å stanse rykter og feilaktigheter som har begynt å bli spredd.
På denne siden er det lagt ut informasjon om hvor man kan henvende seg hvis man sliter med selvmordstanker eller kjenner noen som er i faresonen.
