Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
(ABC Nyheter): En studie som ble publisert i januar 2009, skapte overskrifter om såkalt tredjehåndsrøyk (eller third-hand smoke) verden over.
De amerikanske forskerne beskrev tredjehåndsrøyk som en usynlig, men giftige blanding av gasser og partikler som blant annet fester seg til røykeres hår og klær, samt til tepper og møbler - og som varer lenge etter at røyken fra sigaretten har forsvunnet fra rommet.
Blandingen som ifølge forskerne inneholder tungmetaller, kreftfremkallende stoffer og til og med radioaktive stoffer, skulle være spesielt farlig for unge barn som kunne bli utsatt for dette for eksempel ved å leke på gulvet i et rom der man har røyket tidligere.
ABC Nyheter omtalte studien, men bemerket at det fantes svært lite dokumentasjon på at tredjehåndsrøyk var så skadelig som forskerne fra Massachusetts General hevdet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes saken her: Den nye røykefaren
Nå har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort en gjennomgang av tilgjengelig forskning, og konkludert med at innånding av slik tredjehåndsrøyk utgjør en svært liten eksponering og helserisiko.
«En røyker øker sin risiko for lungekreft med mellom 10 og 20 ganger (1000 til 2000 prosent), mens en som er utsatt for livslang passiv røyking øker risikoen med mellom 20 og 30 prosent. De kreftfremkallende stoffene som kan dannes i innemiljøer med utgangspunkt i nikotin, er selvsagt uønskede, men sannsynligvis er eventuell helserisiko ved eksponering for tredjehåndsrøyking svært liten», skriver instituttet på sine nettsider.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVed røyking dannes det store mengder partikler. Det er tidligere vist at 75 prosent av partiklene som avgis til innelufta ved passiv røyking, er såkalte ultrafine partikler.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet stemmer at slike partikler inneholder helseskadelige stoffer inkludert potensielt kreftfremkallende stoffer, skriver Folkehelseinstituttet videre på sine nettsider.
Undersøkelser viser at i løpet av 18 minutter etter at røyken er stumpet, halveres mengden av slike partikler i lufta, noe som vil si at de relativt raskt avsettes på innendørs overflater. Disse stoffene kan imidlertid virvles opp igjen og innåndes.
En nyere studie viser at fire timer etter avsluttet røyking i rommet, var partikkelkonsentrasjonen 100 ganger lavere enn det som ble målt mens det ble røyket. Og etter 24 timer var konsentrasjonen ytterligere 100 ganger lavere.
Etter risting og børsting av tekstiler, eller bruk av vifte, økte luftkonsentrasjonen igjen. Da var den på samme nivå som fire timer etter røyking. Men nivåene er likevel 100 ganger lavere enn de man finner ved passiv røyking, skriver Folkehelseinstituttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenInstituttet viser også til at nikotin kan avsettes på overflater og påvises i uker og måneder. Nikotin kan reagere med salpetersyrling i lufta og danne tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA), som i eksperimenter er vist å være potente kreftfremkallende stoffer, som sannsynligvis bidrar til at røykere og andre utsatt for passiv røyking kan utvikle lungekreft. Kjemisk dannelse av kreftfremkallende stoffer kan altså øke innholdet av slike i tredjehåndsrøyken, ifølge FHI.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Nikotin knyttes til brystkreft
Instituttet konkluderer med at det er vanskelig å vurdere totalmengden av kreftfremkallende stoffer man vil kunne innånde i form av tredjehåndsrøyking og dermed om dette utgjør en helsefare.
«Selv om en grad av eksponering er dokumentert, og en mulig ytterligere økning av kreftfremkallende stoffer kan skje i innemiljøer, er det ikke grunnlag for å tallfeste en eventuell helserisiko basert på de få studiene som er gjort. Ingen studier har påvist uønskede helseeffekter som følge av eksponering for tredjehåndsrøyking», skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.
Likevel mener FHI at røyking innendørs hvor barn skal oppholde seg, generelt bør frarådes slik at man unngår unødvendig eksponering for potensielt helseskadelige stoffer fra tredjehåndsrøyking.
