- Vi har mistet oss selv

I «Honning» skildres det nære forholdet mellom mennesker og natur i en tyrkisk landsbyfamilie.
I «Honning» skildres det nære forholdet mellom mennesker og natur i en tyrkisk landsbyfamilie.

Semih Kaplanoglu lagde film av sin egen livskrise.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var mange som trodde at en mer kontroversiell film skulle vinne på Berlin Filmfestival i år, som for eksempel Roman Polanskis politiske thiller «Skyggen».

Men da prisen for beste film skulle deles ut gikk Gullbjørnen til en stillferdig film om en liten gutt på landsbygda i Tyrkia.

Takker Herzog

Semih Kaplanoglus «Honning» tok ikke bare med seg den beste bjørnen. Han vant også den økumeniske pris på festivalen i Berlin.

- Den viktigste grunnen til at jeg vant var at den tyske filmskaperen Werner Herzog satt i juryen. Alle hans filmer handler om en konflikt eller krig mellom natur og mennesker. Filmskapere løper ikke hundremeteren, og det er ikke den beste som vinner. Hver jury har ulik smak og ulike vinnere. Mange ufattelig vakre filmer får ingen priser og ingen ser dem, sier Kaplanoglu til ABC Nyheter.

Kommer på Film fra Sør

Regissøren er i Oslo for å snakke om «Honning», som settes opp på Film fra sør-festivalen i Oslo fra 7-17 oktober. Den kommer senere også på ordinær kino.

Regissør Semih Kaplanoglu (foto: Kristine Kleppo)Regissør Semih Kaplanoglu (foto: Kristine Kleppo)

«Honning» er siste del i en trilogi om tyrkiske Yusuf. Filmene er hans livshistorie fortalt i omvendt kronologisk rekkefølge.

- Jeg begynte bakfra, som et slags psykoanalytissk flashback for å finne deler av sjelen som er foranderlig, for å finne ut hva som er kjernen vi er født med, sier Kaplanolglu.

Trilogien begynner med filmen «Egg», der den voksne poeten Yusuf, vender hjem til landsbyen han vokste opp i for å gå i sin mors begravelse.

I andrefilmen «Melk» er Yusuf en ungdom med et vanskelig forhold til sin mor og en begynnende karriere som lyriker.

Siste film «Honning» handler om Yusuf som liten gutt og hans nære forhold til faren sin.

Ut av en livskrise

Semih Kaplanoglu forteller at filmene er et produkt av hans egen livskrise.

- Jeg begynte å stille eksistensielle spørsmål til meg selv: Hvem er jeg? Hvor er jeg? Er jeg fornøyd med det jeg gjør? Hver gang jeg skulle finne svar på disse spørsmålene gikk jeg tilbake til ungdomstiden min for å finne svarene. Sjelen i alle filmene tilhører meg. Jeg ser de som en tilstand for sjelen, som stammer fra min egen barndom, sier regissøren.

Han har skrevet, regissert og produsert trilogien selv. Kaplanoglu mener selv at han ikke kunne ha gjort det på noen annen måte.

- For meg er det utenkelig å lage filmer som andre har skrevet. Jeg kan bare lage de filmene jeg selv har skrevet manus til, sier han.

I konflikt med naturen

I «Honning» ser vi hvordan en liten bygdefamilie på tre forsøker å klare seg med det naturen gir dem. Selv sier regissøren at han har forsøkt å gå tilbake til en tid da mennesker hadde en mer harmonisk kontakt med naturen.

- Jeg tenker at det moderne mennesket har mistet båndet til seg selv og hvordan det har blitt skapt i fortiden. Ved å fjerne oss fra døden gjør vi oss selv verdiløse. Dersom mennesket har en oppfatning om at det skal dø en dag vil det nøye seg med hva det har, istedenfor å være opptatt av rikdom man ikke kan ta med seg i graven. Det er noe vi har glemt. Vi tror at vi eier alt fordi vi er de smarteste, men vi har ikke laget vannet eller trærne. Vi oppfører oss som om vi eier trærne. Vi skader dem. Noe er viktigere enn mennesket og fordi man vet det blir man mer verdifull, sier Kaplanoglu.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden