Arne Treholt etter at det ble kjent at han fikk medhold i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaken. Treholt sa han kom ut av fengselet med to tommer hender i 1992. I dommen fra 1985 ble en stor pengesum inndratt. (Foto: Morten Holm / Scanpix)
Mer penger i Treholt-saken enn pengebeviset
Treholt-saken dreier seg om atskillig mer penger enn det som lå i den mye omtalte stresskofferten, og som i dag omtales som «pengebeviset». Retten inndro over en million 1985-kroner, et beløp som i dag tilsvarer minst fem millioner kroner.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad sier at penger spilte en stor rolle i Treholt-saken, men at det var flere elementer i det puslespillet som til sammen utgjorde Treholts motivasjon.
– Inndragningskravet er åpenbart bygd på at det var betydelige pengebeløp ut over det som ble funnet i kofferten hjemme hos Treholt, sier Qvigstad til NTB.
Dømt uten pengebeviset
Aktoratet fra 1985, Qvigstad og nåværende riksadvokat Tor-Aksel Busch, mener at Treholt ville bli dømt uavhengig av pengebeviset.
Men dollarsedlene som ble funnet i hans stresskoffert under POTs gjennomgang av leiligheten i mai og august 1983, var de eneste som klart ble knyttet i tid til dokumenterte møter med KBG-general Gennadij Titov i henholdsvis Helsingfors og Wien.
Størrelsen på inndragningsbeløpet viser at penger går som en rød tråd gjennom hele Treholt-saken. Store summer figurerer utenfor det som ble fotografert i koffertene. Men overlevering av dokumenter mot KGB-betaling er sannsynliggjort sterkest gjennom pengebeviset, derfor dets sentrale rolle.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBetydelige beløp
I dommen fra lagmannsretten 20. juni 1985 sies det at Treholt i perioden 1974-76 og 1980-81 overleverte et stort materiale av sensitiv karakter til russerne. Det heter videre at retten ikke er i tvil om at Treholt i disse årene fikk betydelige beløp som vederlag for sin virksomhet.
Retten finner det hevet over tvil at Treholt både i 1980 og 1981 fikk «minst 100.000 kroner som godtgjørelse for sin etterretningsvirksomhet», men innrømmer at fortjenesten ikke kan knyttes til konkrete, avslørte utbetalinger og derfor er fastsatt etter skjønn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI periodene 1974-76 og 1980-81 er betalingen anslått til 280.000 kroner. Fra 1981-1983 mener retten at Treholt fikk 60.000 dollar (420.000 kroner) fra sine irakiske og russiske kontakter. Sammen med 52.000 dollar som sto på en konto i Swiss Bank kommer inndragningsbeløpet opp i vel en million kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenBenekter
Treholt har hele tiden benektet at han fikk store summer fra KGB. Senest på talkshowet Skavlan fredag kveld avfeide han summene som småpenger.
I tillegg til inndragning måtte Treholt betale sakskostnader på hele 100.000 kroner, et kjempebeløp den gang, men også i dag. I dommen innrømmes det at saksomkostningene er svært høye, men at det ikke kan ses bort fra at Treholt har stukket unna penger på kontoer som retten ikke kjenner til.
Som byråsjef i UD tjente Treholt i underkant av 140.000 kroner i året da han ble arrestert. Han ble følgelig ilagt sakskostnader som tilsvarte rundt 70 prosent av en årslønn. Men aktoratet gjorde en analyse at Treholts kontantstrøm og kom til at han hadde et forbruk som ikke var i samsvar med hans UD-lønn, et misforhold Treholt hadde problemer med å forklare.
Begrepet «pengebeviset» stammer for øvrig fra Treholts advokat Arne Haugestad, det var ikke noe påtalemyndigheten brukte under rettssaken. Haugestad tok over som Treholts forsvarer etter domsavsigelsen i 1985. (©NTB)
