Verden bygger stadig flere murer

Bare rester står nå igjen av den forhatte muren som i sin tid skilte Øst- og Vest-Berlin. Muren falt i et folkeopprør 9. november 1989, og verden jublet. Men siden den tid er en rekke murer og separasjonsbarrierer blitt reiste over store deler av verden. Foto: Reuters/Fabrizio Bensch/SCANPIX.
Bare rester står nå igjen av den forhatte muren som i sin tid skilte Øst- og Vest-Berlin. Muren falt i et folkeopprør 9. november 1989, og verden jublet. Men siden den tid er en rekke murer og separasjonsbarrierer blitt reiste over store deler av verden. Foto: Reuters/Fabrizio Bensch/SCANPIX.

Verden jublet da Berlinmuren falt. Men etter 1989 er det påbegynt bygging av en rekke murer som har som mål å skille mennesker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(NTB-Nina Haabeth) Begrunnelsen er ofte sikkerhet, men mønsteret er klart: Det er de fattige menneskene som rammes.

Muren som Israel bygger på Vestbredden, er kanskje den mest kjente av dagens murer.

Men murer og andre stengsler reiser seg over store deler av verden: Mellom USA og Mexico, Saudi-Arabia og Jemen, Spania og Marokko, Kina og Nord-Korea, og i byer som Bagdad i Irak og i Brasils Rio de Janeiro.

– Politikken har spilt fallitt når murer bygges, mener sosialantropolog og journalist Anne Hege Simonsen. Hun har skrevet boka ”Mur : Delt landskap i Israel og Palestina” sammen med Midtøstenkjenner Nora Ingdal.

– Muren i Bagdad, som skiller de sunnimuslimske og sjiamuslimske områdene, er vel den nyeste som er konstruert. Men det bygges en hel rekke andre, selv om det ofte strides om hva man kaller stengslene, sier Simonsen og ramser opp de ulike betegnelse:

Sikkerhetsgjerde, apartheidmur, separasjonsbarriere, grense. De er også laget på ulike måter – alt fra elektriske gjerder, høyteknologiske grenser, piggtråd og betong.

Rik mot fattig

Mønsteret er klart. Det er de rike som bygger mot de fattige, som USA mot Mexico, Spania mot Marokko – og i Brasil der myndighetene forsøker å stenge sluminnbyggerne i Rio de Janeiro ute fra de rike delene av byen.

– Bygging av murer er helt klart et enparts-foretak. Det er en part som mener de trenger beskyttelse mot en annen. Og også her er mønsteret klart. Det er de rike som beskytter seg mot de fattige, selv om sikkerhetsaspektet i regelen brukes som hovedgrunn til at murene bygges, sier Simonsen.

Hun påpeker at det er en svært symbolsterk handling å bygge en mur.

– Det koster forferdelig mye og gir et sterkt signal om at man gjør noe. Spørsmålet er om de virker. Israel vil si at muren langs Vestbredden har hindret selvmordsangrep og skapt større sikkerhet for innbyggerne. Men muren har i hvert fall ikke skapt fred og ro og gitt befolkningene fremtidsutsikter. Muren har ikke løst problemet i seg selv, det er altså ikke snakk om realpolitiske løsninger, sier hun.

Migrasjon

Migrasjon er i stadig større grad definert som et sikkerhetsproblem. Murer blir bygd for å stenge migranter ute, sier professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved universitetet i Oslo, Katja Franko Aas.

Hun mener flyktninger ikke lenger blir ansett som mennesker som trenger beskyttelse, men mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot.

– Det er så store sosiale ulikheter at den rike verden føler de er nødt til å beskytte seg, sier hun.

Men Aas mener vi bør diskutere begrepet illegal immigrasjon.

– Er det å bevege seg over grenser kriminelt – eller moralsk forkastelig? Utviklingen med stadig strengere kontroller og kriterier for hvem som slipper inn i for eksempel EU, gjør at stadig flere fra den tredje verden er nødt til å bruke kriminelle organisasjoner for å komme seg inn.

– Jo strengere grensekontroll og jo høyere murer – desto større blir de illegale tjenestene, fastslår Aas.

Hun mener også at de rike samfunnene må stille spørsmålet om hvordan vi skal håndtere disse menneskene som risikerer egne liv for å reise over grensene. Skal man behandle dem som kriminelle – eller som hjelpetrengende. Tenker vi på deres sikkerhet – eller bare oss selv, spør hun.

Personvernpolicy