Biologisk mangfold:

Raser inn i ny FN-krise

Høyt oppe i New York, mot smell i Japan? Erik Solheim i ny miljøstrid. Foto: Thomas Vermes
Høyt oppe i New York, mot smell i Japan? Erik Solheim i ny miljøstrid. Foto: Thomas Vermes

Ikke nok med krise i klimaforhandlingene. Nå må Erik Solheim håndtere krise i FNs andre store miljø-blemme, bevaring av naturens mangfold.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Natur-konvensjon i krise:

Samtidig med at FNs klimakonvensjon ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, ble også FN-konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet vedtatt.

Sorter, arter og økoysystemer utryddes i stor fart på kloden. Det kan ha like stor betydning som klimakrisen sies å ha. De to utfordringene innvirker også på hverandre. Men alarmen har runget mye høyere om klimaet enn om naturens mangfold.

2010 er erklært som året for biologisk mangfold av FN.

Også under FN-konvensjonen om biologisk mangfold pågår det årelange forhandlingsprosesser om bindende avtaler.

Både EU og Norge hadde som mål å stoppe ødeleggelsen av mangfoldet innen 2010. Både Norge og EU har oppsummert at det ikke har lyktes.

Les om FN-konvensjonen om biologisk mangfold på Miljøverndepartementets hjemmeside.

Her er hjemmesiden til FN-konvensjonen om biologisk mangfold.

ABC Nyheter: Det var i 2010 verden skulle nå målet:

Å stoppe tapet av arter og naturtyper.

Det hadde medlemslandene forpliktet seg til i en like betydningsfull miljøavtale som klimakonvensjonen, nemlig FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Men oppsummeringene landene har sendt inn til kommisjonens sekretariat, viser at ikke ett land har klart dette, heller ikke Norge.

Insekter, dyr, planter - alt fortsetter å forsvinne i et urovekkende tempo.

Les også: Full svikt i alle land.

Kritisk for ny avtale

Med fiaskoen i forsøket på å bremse tapene ble det dermed ble presserende for verdenssamfunnet å få på plass en ny avtale.

Det skulle skje på kommende toppmøte om biologisk mangfold, som finner sted i Nagoya, Japan, neste måned.

Men forrige uke mislyktes partene med å bli enige om helt avgjørende deler av avtalen ministrene etter planen skal signere i Japan i slutten av oktober.

Dermed kan man stå overfor samme situasjon som i klimaforhandlingene, at alt vil stå i stampe og FN vil bli stående igjen uten en avtale som innebærer konkrete forpliktelser.

Det kan også gi store økonomiske tap, beregnet til 400 milliarder kroner året:

Les: Milliard-striden om naturens mangfold.

Nært, men dramatisk

- Vi lå nær en løsning. At vi ikke fikk det til, er dramatisk fordi vi har lite forhandlingstid igjen.

Det sier Norges forhandlingsleder, Miljøverndepartementets avdelingsdirektør Birthe Ivars, til ABC Nyheter.

Canada blir utpekt som en av de landene som spente bein på det nødvendige kompromisset i en dragkamp mellom u-land og i-land.

Rettferdig fordeling?

Forhandlingene som pågikk i Canada var om en viktig del av FN-konvensjonen, nemlig at gevinstene ved bruk av naturens genetiske mangfold skal fordeles rettferdig mellom dem som sitter på genressursene, og dem som har kapasitet til å utnytte dem og utvikle kommersielle produkter.

Canada satte foten ned på spørsmålet om hvor langt kravet om å dele gevinsten skal gå. U-landene, støttet av Norge, mener at også de produktene som avledes av de naturlige genene, må omfattes.

- For eksempel handler det om enzymer og proteiner. De trengs i prosesser. Og så skal det produktet som oppstår, også komme u-land til gode, forklarer Ivars.

Dragkamp om fortjenesten

Mye av verdens natur-mangfold ligger i fattige, tropiske land. Mesteparten av den avanserte industrien som kan identifisere, isolere og bruke genmaterialet, ligger i den rike verden.

- Canada vil ha forutsigbarhet for sin bioteknologiske industri.Vi mener protokollen også bør omfatte avledede produkter. Her har Norge spilt en brobyggerrolle mellom den rike og fattige delen av verden, forteller Ivars.

Trehodet troll

Dermed slo u-landsgruppa G77 tilbake:

Så lenge det ikke kommer en løsning på fordelingen, i form av en såkalt ABS-protokoll, og på spørsmålet om betaling for alle vernetiltak, vil u-landene blokkere en avtale om nye mål for konvensjonen framover.

- Jo sterkere mål, desto mer penger vil utviklingslandene ha, forteller Ivars.

Hvorfor plan, egentlig?

- Hvor viktig er det egentlig å få til en ny løsning når 2010-målet ikke var verdt papiret det var skrevet på?

- Det er viktig å få til en ny strategisk plan for å få til nasjonal oppfølging. Vi klarte ikke 2010-målet, men det hadde likevel stor betydning for oppmerksomhet, svarer Birthe Ivars og legger til:

- I Nagoya er målet å fastsette mål også for konkrete områder som landbruk, fiskeri, skogbruk og helse.

- Høynivåmøte gir håp

I går arrangerte FN imidlertid noe som miljø- og utviklingsminister Erik Solheim begeistret twitret om: For første gang ble biologisk mangfold satt på dagsorden på et høynivåmøte.

- Erik Solheim hadde møter med en rekke ministre. Inntrykket er at ministrene nå er innstilt på å gi sine forhandlere mer fleksible instrukser, forteller Ivars.

- Et annet viktig signal er at medlemslandene har gitt signaler om å opprette et eget mangfoldpanel, i likhet med klimapanelet. på FNs generalforsamling i høst, legger hun til.

- Friere enn EU-landene

- Hvilken betydning har det for Norges brobyggerrolle at vi er uavhengig av EU?

- Det har absolutt betydning. Det er alltid forskjellige posisjoner innad i EU. Men EU har jo en felles instruks og EU-kommisjonen forhandler på vegne av alle EU-landene, svarer Ivars.

- Dessuten gir det Norge stor troverdighet at vi har en naturmangfoldslov som regulerer spørsmålet om tilgang til genressurser og rettferdig fordeling av gevinstene. Det har ikke EU, slår Ivars fast.

Les i Natur og Miljø: 2010 - året da utryddelsen fortsetter.

- vil ha forutsigbarhet for sin bioteknologiske industri. Nå tror vi det blir en løsning.

- Protokollen bør også omfatte avledede produkter. For eksempel enzymer og proteiner: Trengs i prosesser, og så skal det produktet som oppstår, også komme u-land til gode.

Personvernpolicy