Globalisering:

- Utenrikspolitikken blir privatisert

Organisasjoner framfor stat: - Men hvem vokter vokterne? spør Ole Jacob Sending. Foto: Thomas Vermes
Organisasjoner framfor stat: - Men hvem vokter vokterne? spør Ole Jacob Sending. Foto: Thomas Vermes

Regjeringen mister makt. Stortinget er marginalisert. Firmaer og organisasjoner overtar mer av utenrikspolitikken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Verdens regjeringer får stadig mindre de skulle ha sagt. Det ble klart synliggjort da da NUPI og tidsskriftet Internasjonal Politikk onsdag arrangerte en konferanse om ansvar og global styring:

  • USA har satt ut mye av sin krigføring i Irak og Afghanistan til private firmaer.
  • Norge kanaliserer en tredel av sitt bistandsbudsjett via private organisasjoner.
  • Ett eneste norsk rederi, Wilhelmsen, har flere utenlandskontorer enn Jonas Gahr Støre har ambassader.

Dette er noe av bakteppet for forsker-varskoet som i dag kom fra et nyopprettet senter ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, Centre for Global Governance.

Det skal forske på hvem som egentlig styrer nå som globaliseringen skyter fart.

- Påberoper seg menneskeheten

- Frivillige organisasjoner, NGO-er, som Flyktningehjelpen og andre, er medlemsorganisasjoner. Men de hevder å tale på vegne av et globalt sivilt samfunn eller menneskeheten som sådan. De hevder å være bærere av universelle verdier hevet over politikk.

Det sa lederen av det nye senteret, Ole Jacob Sending,

- I krisesituasjoner bestemmer de over liv og død. Og de prøver å få til politiske endringer i land, legger han til.

Hvem vokter vokterne?

- Det er et tankekors at frivillige organisasjoners krav om ansvarliggjøring av andre, ikke gjelder dem selv. Selv om de spiller en helt sentral rolle i mange land, er spørsmålet:

- Hvem vokter vokterne?

- NGO-er opererer på en måte som ville vært oppsiktsvekkende for alle andre aktører, slår Sending fast.

NGO-makt i sminkespeil

- De frivillige organisasjonene må ta hensyn til hjemlig opinion. De som bidrar med pengene, blir viktigere enn hensynet til der de skal operere.

- Det blir som å kjøre bil mens man ser seg i sminkespeilet, sier Sending om NGOene.

Utvannet initiativ

Så var det næringslivets samfunnsansvar globalt, da.

- Kom man skjevt ut fra hoppkanten? spør Sending om arbeidet for å få dem til å ta samfunnsansvar.

Som eksempel nevner han EITI, et forum for god praksis ved utvinning av råvareressurser.

- Her er alle parter parter invitert til å skape åpenhet om disse bedriftenes aktivitet i andre land. Men når alle er representert rundt bordet, blir mekanismene tannløse, sier Sending.

- OECD påpeker for stor grad av frivillighet og at kvaliteten i rapporteringen er for dårlig. Og bygger på antakelser om at det sivile samfunnet i landene er veldig sterkt.

Giske: - De kommer letter inn

Kongen har Ret til at sammenkalde Tropper, begynde Krig til Landets Forsvar og slutte Fred, indgaa og ophæve Forbund, sende og modtage Gesandter.

Grunnloven

Nærings- og handelsminister Trond Giske bekrefter inntrykket av at staten får mindre å si i politikken vis av vis andre land:

- Jeg opplever at næringslivsledere i Norge har sterkere tilgang til den nærmest ugjennomtrengelige toppledelsen i Kina, enn vi i regjeringen har. Derfor bør vi spille på lag for å få til gode standarder, sa han.

Staten, Statoil og Turkmenistan

- I den politiske mobiliseringen hevder Norge at vi er ledende i verden. Jeg tar ikke det for gitt. Vi kjenner dilemmaene som oppstår når staten skal fremme Statoils interesser i Turkmenistan, og samtidig tenke på menneskerettighetsbrudd, tok imidlertid Sending opp.

I denne situasjonen tok NUPI-seniorforkseren også fram at Stortinget ser ut til å være marginalisert.

- Vi har talt opp antallet debattinnlegg i de støste avisene de siste seks månedene. Vi teller fem-seks innlegg fra medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, forteller Sending.

- Stortingets utredningsenhet har kun ni ansatte og fikk 430 spørsmål om å utrede ulike temaer. Den svenske Riksdagens utredningsavdeling har 40 ansatte. De fikk over 2000 henstillinger om utredninger, sier han.

Privatisert diplomati

Avdelingsdirektør Hans Jacob Frydenlund i Utenriksdepartementet har tilbrakt et halvt forskerår i NUPI, og har sterke signaler å komme med derfra:

- Det skjer en omfattende privatisering av diplomati. Dette trass i at utenrikspolitikken ifølge Grunnloven er den utøvende maktens privilegium, sier Frydenlund.

- Vi tar sjelden innover oss i hvor stort omfang dette ikke lenger stemmer.

- Frivillige organisasjoner har gjennomgått dramatisk vekst i å implementere bistand og til og med ta over rene diplomatiske funksjoner, sier Frydenlund.

- Etter folkemordet i Rwanda strømmet 300 internasjonale organisasjoner til regionen. Det ble et ustyrlig kaos. Etter jordskjelvet i Haiti strømmet det til 4000 organisasjoner! utbryter han.

Stor plass til organisasjonene

- Nasjonale myndigheter har gitt stor plass til frivillige organisasjoner. Og Norge har kanskje gått lengst. En tredel av norsk bilateral bistand går via frivillige organisasjoner. De blir rutinemessig tatt med i alle delegasjonene, fortsetter Frydenlund.

- Økt privatisering skyldes at nasjonale myndigheter i stadig større grad setter ut deler av arbeidet sitt til private aktører. Sterkest ser vi det i USA hvor State Department i perioden 2000 til 2005 firedoblet sine utgifter til kontraktører fra USD 1,23 til USD 5,49 milliarder.

- USAs bistandsdirektorat USAID prøvde å sette ut fredsprosessen i Uganda på anbud! legger Frydenlund til.

- Danskene har satt ut ikke ubetydelige deler med visum og arbeidstillatelser til private aktører i andre land.

Og, siterer han fra Utenriksdepartementets strategi 2013:

”UD skal bli bedre til å bestille og utnytte ekstern kompetanse”.

- Det vil si økt bruk av eksterne ressurser, sier Frydenlund.

Personvernpolicy