Bisarre avsløringer om britiske spioner

En spion ankommer en strand nær et kasino, kler av seg våtdrakten og tråkker ut av den i smoking. Etterretningsagenter eksperimenterer med kroppsvæsker som usynlig blekk for å skrive hemmelige brev.

Høres det ut som utdrag fra en James Bond-bok? Faktisk er de eksempler på spionvirksomhet fra virkeligheten. En ny autorisert historie om britisk utenlandsetterretning MI6 i perioden 1909 til 1949 avslører disse og flere detaljer.

Forfatter Keith Jeffery, historieprofessor ved Queen's University i Belfast, tegner et bilde av byråets pengeløse tidlige periode, der det kjempet ikke bare mot nazister og Sovjet, men også mot regjeringsbyråkrati.

Les også: Stortinget gransker Treholt-overvåking

Byrået rammet ikke bare sine fiender. Agenter bombet skip for flyktninger til Palestina og samlet etterretning om USA, Charles de Gaulles’ «frie franskmenn» og India etter uavhengigheten.

Og i motsetning til den elegante 007 var det mange av MI6’ agenter som ikke overlevde.

«C»

- De virkelige James Bond er faktisk mer interessante enn de fiktive, sier Jeffery til AFP etter bokens lansering. Under arbeidet med boken har han hatt en unik tilgang til MI6’ arkiver.

- Det som virkelig slår en når man leser arkivene er at disse menneskene befant seg i svært farlige situasjoner under operasjoner, og noen av dem betalte med sine liv.

MI6’ utgangspunkt var beskjedent. Etter første dag på jobben, 7. oktober 1909, skriver organisasjonens grunnlegger Mansfield Cumming, kjent kun som «C», i sin dagbok: «Gikk til kontoret og var der hele dagen, men så ingen. Det var heller ikke noe å gjøre der».

Usynlig blekk

Byrået hadde få ressurser under begge de to verdenskrigene, og måtte ty til uvanlige metoder. Særlig da Cumming ble besatt av jakten på det perfekte usynlige blekk under første verdenskrig.

Etter en rekke henvendelser fra MI6-sjefen skriver offiseren Walter Kirke i sin dagbok i oktober 1915 at han har «hørt fra C at det beste usynlige blekket er sæd».

C sies å ha vært særlig henrykt da en forsker fant at væsken ikke reagerte med damp av jod. Forskeren måtte imidlertid overføres fordi han ble mobbet av kollegene på grunn av kilden til «blekket», skriver en annen offiser, Frank Stagg.

En agent i København ser ut til å ha oppbevart det nye «blekket» i en flaske, «for brevene hans stinket og vi måtte fortelle ham at det var nødvendig med ny innsats for hvert brev», skriver Stagg.

I kvinneklær

Andre MI6-operasjoner befant seg et sted mellom Bond og det bisarre.

Agent Pieter Tazelaar ble satt i land i det naziokkuperte Nederland under andre verdenskrig «i penklær og duftende av alkohol, med en spesialdesignet drakt i gummi som skulle holde ham tørr under landgangen», skriver Jeffery.

Hans kollega Erik Hazelhoff dryppet Hennessy XO over ham for å styrke bildet av at han var på vei fra fest, heter det i boken.

En annen agent, Dudley Clarke, ble pågrepet i Madrid i 1941, kledd «helt ned til brystholderen» som kvinne, meldte den britiske ambassaden til London.

Spansk politi trodde han var en transvestitt, mens Gestapo identifiserte ham som spion, men han ble løslatt og gikk videre til en «glimrende karriere innen bedrageri», skriver Jeffery.

Bill «Biffy»Dunderdale, en nær venn av «James Bond»-forfatter Ian Fleming, hadde sans for «vakre kvinner og raske biler». Dette kan ha gjort ham til modell for 007, heter det i boken.

Bombet flyktninger

Jeffery sier prat om agenter med «rett til å drepe» var en myte, og at MI6-arkivene viser at byrået kun var innblandet i ulovlige drap på to personer.

Men MI6-agenter bombet fem skip som del av «Operation Embarrass», en aksjon som tok sikte på å avskrekke jødiske flyktninger fra å reise til det da britisk-kontrollerte Palestina.

Som byråets leder under krigen var Stewart Menzies ikke i tvil om formålet med etterretning. Han sa den burde føre til aksjoner som «fører til døden for en eller flere fiendtlige, eller at noen av prosjektene deres mislykkes».

Forræder

Boken dekker også det Jeffery kaller MI6’ «største tabbe», at det ikke var i stand til å identifisere den største forræderen, Harold «Kim» Philby, som hadde høye stillinger i byrået før han hoppet av til Sovjetunionen i 1963.

Jeffery viser hvordan MI6-operasjoner der Philby var med, inkludert forsøket på å skape et kupp i Albania, gjentatte ganger mislykkes uten at noen mistenkte ham.

- Han var virkelig god i jobben sin. Problemet var at jobben hans var å spionere for Sovjet, sier han.