Hele Norge på din datamaskin

Kirkebok fra 1770-tallet. (Kilde: Digitalarkivet.no)
Kirkebok fra 1770-tallet. (Kilde: Digitalarkivet.no)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lyst til å finne dåpsattesten til dine forfedre? Riksarkivets prosjekt med skanning av gamle dokumenter gir deg unike muligheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): - Digitalarkivet har blitt meget populært. Først og fremst er kirkebøkene mye brukt, men også skifteprotokoller og pantebøker har vi lagt ut i store mengder, sier underdirektør Kristian Hunskaar ved Seksjon for digitalisering og konservering i Riksarkivet til ABC Nyheter.


Arkivverkets samling med mikrofilm ble til fra slutten av 40-tallet til et stykke ut på 2000-tallet. Den store produksjonen begynte i 1948 da Mormonerkirken ønsket å mikrofilme slektshistorisk materiale som folketellinger og kirkebøker. Den norske riksarkivaren på den tid, Asgaut Steinnes, sørget for at Riksarkivet fikk beholde originalfilmene.

Mormonerne gjennomførte flere runder med mikrofilming på 50- og 60-tallet, før Riksarkivet organiserte egne filminger til ut på 2000-tallet.

- Det er disse filmene som har ligget til grunn for vårt digitaliseringsprosjekt, og vi nærmer oss nå slutten på det, forklarer Hunskaar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mormonkirken

Verdens største mikrofi­lmsamling ligger i Salt Lake City i USA og eies av mormonerkirkens «Genealogical Society». I 1999 åpnet nettstedet www.familysearch.org, som gir tilgang til persondata for folk over hele verden. Mormonerne tror på et liv etter døden. Mer spesielt tror de på familiens evige eksistens, også etter døden. Dermed opprettes spesielle forpliktelser overfor familien både i nåtid og fortid, særlig familiemedlemmer som ikke har hatt sjansen til å høre eller ta imot kirkens budskap. Disse familiemedlemmene fi­nner man ved hjelp av genealogiske kilder og aktiv slektsforskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mikrofilmene har blitt spredd i kopier til biblioteker rundt om i landet, til glede for blant annet slektsforskere. Når vi nå har digitalisert den originale mikrofilmen har kvaliteten blitt vesentlig bedre enn det brukerne har hatt tilgang til tidligere, sier Hunskaar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Store deler av det innskannede materialet er lagt ut på nett, og kan søkes i på http://digitalarkivet.no/

Bøkene er lagt ut som bildefiler og kan dermed ikke søkes i, men det lages registre til en del av materialet.

- Dette er en veldig tidkrevende jobb, så vi får ikke laget til alt. Folketellingene er skrevet av i fulltekst og er søkbare, men der har vi foreløpig ikke lagt ut bilder. I fremtiden vil vi koble bildene til det søkbare materialet, sier Hunskaar.

13 millioner bilder

Arbeidet med mikrofilmskannerne startet i 2004, og Riksarkivet har etter hvert hatt tre mikrofilmskannere gående.

- Litt avhengig av kvaliteten på mikrofilmene kan en skanner klare å komme opp i 15.000 bilder pr. dag. Vi har nådd omtrent 13 millioner bilder til nå, av totalt omkring 17 millioner, sier Hunskaar.

Dokumentasjonsarbeidet har vært delt i flere prosjekter. Kirkebøkene ble ferdigstilt i 2007, for øyeblikket holder Riksarkivet på med å digitalisere «gammel grunnbok», et register til tinglyste dokumenter. Gammel grunnbok og folketellingene blir ferdig skannet i høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Skifteprotokoller, tingbøker og pantebøker er vi allerede ferdige med. Det som gjenstår er en del mindre mikrofilmmateriale fra forskjellige arkiver, og vi kommer nok nå til å sette ned tempoet litt i mikrofilmskanningen og prioritere andre produksjonslinjer, så det vil antakelig fremdeles gå 2-3 år før vi er ferdige, sier Hunskaar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Originalkilder

I tillegg til arbeidet med mikrofilmene begynte Riksarkivet i 2008 med digitalisering direkte fra originalkilder.

- Dette er framtidas satsningsområde. En svært aktuell kilde er fogderegnskapene. De er mikrofilmet til cirka 1690, men hele 1700-tallet må digitaliseres direkte fra original. Det er også store mengder med arkivmateriale fra etter 1814, og arkiver fra Regjering, Storting og departementer kan være aktuelt, sier Hunskaar.

Årets store «happening» i denne sammenhengen finner sted 1. desember. Da lanseres folketellingen fra 1910 (transkribert og søkbar), noe slektsgranskere har ventet på i lang tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Lanseringsdatoen har å gjøre med at tellingen er sperret for innsyn i 100 år, og 1. desember er den nøyaktig 100 år gammel, sier Hunskaaar.

Nasjonalbiblioteket

Også Nasjonalbiblioteket har en omfattende satsing på digitalisering. Det viktigste tilbudet er den såkalte «Bokhylla» der biblioteket har inngått avtale med Kopinor om å gjøre 50.000 opphavsrettsrettslig beskyttede bøker tilgjengelige.

- Allerede i dag kan over 40.000 bøker leses på nett. Dette dreier seg om norsk litteratur, i hovedsak norske og oversatte forfattere. Det finnes også en del lærebøker, sier direktør for IKT og digitalisering ved Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Solbakk, til ABC Nyheter.

Nasjonalbiblioteket har også en populær fotodatabase, med cirka 100.000 fotografier fra Norge i perioden 1880-1958.

- Men det største tilbudet ligger i bygningen til Nasjonalbiblioteket vårt i Oslo, der man kan få tilgang til hele den digitale samlingen vår på lesesalen, sier Solbakk.

Les flere nyheter på ABC Nyheters forside.