Strøksnes håper Kongo-boka ikke er til skade
Morten Strøksnes tror ikke hans nye bok vil skape problemer for Tjostolv Moland og Joshua French og svekke deres sjanser til å bli overført til Norge fra fengselet i Kongo.
– Jeg frikjenner dem ikke, og jeg dømmer dem ikke, sier han til NTB dagen etter utgivelsen av boka der han blant annet hevder at kontakten til de to i Kisangani var innblandet i diamantsmugling.
– Ingen har lest boka ennå, og jeg håper folk leser den før de feller en endelig dom, sier han.
To eksemplarer er allerede sendt til de to dødsdømte i fengselet, og Strøksnes sier at French ønsket ham til lykke med boka.
Kongolesiske myndigheter har gitt grønt lys for at de to kan overføres til Norge for soning etter at det er gjort avtale med familien om erstatning.
Blir aldri løst
Hva som skjedde i jungelen da sjåføren Abedi Kasongo ble drept i mai i fjor, blir ikke løst før noen eventuelt tilstår, sier Strøksnes.
– Dette er ikke en sak som blir løst med logikk. Den blir bare løst ved at noen kommer med en tilståelse, sier Strøksnes til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI boka sier da også Tjostolv Moland og Joshua French til ham at han og journalistene knapt vet 10 prosent av hva som egentlig har skjedd, og at de ikke har tenkt å fortelle resten.
Diamanthandel
Strøksnes skriver i boka at kontaktene til de to nordmennene i Kisangani var eieren av Hotel Riviera, Guy Lusangi, og hans sønn Djedosh, som begge skal ha vært sentrale i smugling og handel med diamanter og våpen i Kongo.
Forfatteren har en kilde på hotellet som forteller om forbindelsen mellom de to nordmennene og Djedosh, mens andre kilder gir ham opplysninger om Lusangi-familiens lyssky virksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEnkelte i norsk og internasjonal presse, blant dem NTB, har lenge kjent til historien, men har vegret seg for å skrive om den fordi det ikke var mulig å finne andre kilder som kunne bekrefte den. Strøksnes synes ikke det er problematisk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Å skrive en bok er en helt annen sjanger. Her er alt kraftig filtrert gjennom mitt subjektive ståsted, sier han.
Ikke bevis
Han innrømmer at han ikke har bevis for noe, men viser også til at han ikke har påstått at de to nordmennene kom til Kongo for å smugle diamanter. Derimot innrømmet de overfor ham at de kjente Djedosh, uten å ville utdype det mer.
– Jeg dømmer ikke, jeg samler stoff, legger det sammen og legger til rette, sier han, og viser til at han kunne ta seg tid til å være grundig, uten å være presset av strenge deadliner slik journalister er.
– Min styrke er en annen modus. Jeg kunne tilbringe uker på hotellene, gå inn i tapeten og snakke med folk over hele byen, sier han.
Moland og French har selv gått bort fra sin opprinnelig forklaring om at de var på en guttetur og innrømmet at de var i Kongo på et sikkerhetsoppdrag.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dysfunksjonelt land
Strøksnes beklager, men forstår at pressen griper fatt i enkeltelementer i boka hans. Han sier selv at en hovedperson er selve landet Kongo. Komikk og tragedie flettes sammen i beskrivelsene av et ekstremt korrupt og dysfunksjonelt land.
Boka avsluttes med at Strøksnes’ tolk og fikser blir arrestert, mens han selv gjennomlever svette dager der han frykter at han selv skal forsvinne i et fangehull fordi lokale maktmennesker mener han er spion. (©NTB)