Hvem er redd for Vigdis Hjorth?

Vigdis Hjorts siste bok «Snakk til meg», kan være en av de beste hun har skrevet, mener kritikerne.
Vigdis Hjorts siste bok «Snakk til meg», kan være en av de beste hun har skrevet, mener kritikerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å være feminist betyr jo ikke at man ikke lengter etter menn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Faen, jeg er en seriøs dame! sier Vigdis Hjorth.

Her har som vanlig journalisten tatt sitatet ut av sin sammenheng.

Furie, forfatter, feminist

Hjorth har nemlig en tendens til å si og gjøre ting som står så sterkt for seg selv at det definerer det bildet de fleste har av henne. Slik blir mediefiguren Vigdis Hjorth en kollasj av alle hennes sterkeste frustrasjoner og meninger.

I offentligheten er Vigdis Hjorth en kompromissløs, uberegnelig furie av en forfatter og feminist.

- Jeg opplever ofte at folk har gjort seg opp en mening om meg. De møter meg ikke åpent, men har ofte bestemt seg på forhånd, sier forfatteren.

Hvordan reagerer du på det?

- Men de sier det jo ikke til meg, vet du.

En beskjeden bibliotekar

Så skriver hun altså en bok i jeg-form der hun skildrer tilværelsen til en sår og beskjeden bibliotekar fra Vestfold, som er så ensom at det gnager henne inn til beinet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hennes høyeste ønske er å ha en sønn og en mann å elske. Hun gjør alltid det som forventes av henne. Aldri tidligere har hun stilt spørsmål ved dette handlingsmønsteret.

En dag drar hun til Cuba og treffer en svart mann. Der våkner hun opp, ikke bare seksuelt, men hun blir også bevisst på måten hun lever på.

- Du er jo en av norges mest profilerte feminister, men her skriver du om en kvinne som bare søker kjærlighet, og som ikke en gang er i stand til å nyte og dra på ferie alene. Ser du noen motsetning mellom de to tingene?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nei, det gjør jeg ikke. En ting er hva jeg mener, noe annet er de jeg skriver om. I denne boken skildrer jeg en kvinne som er annerledes enn meg. Hun har levd i en liten verden, men det har ikke gjort henne lykkelig. Det har ikke ført henne noe sted. Samtidig så kan man jo si at denne boka er en oppfordring til å gå utenfor den stien som snill pike og god mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Alle mennesker lengter etter kjærlighet. Å være feminist betyr jo ikke at man ikke lengter etter menn og har basale behov, konstaterer forfatteren.

Vanskelige møter mellom menn og kvinner har lenge vært et tema hos Vigdis Hjorth.

- Jeg skriver om slike ting som vi alle er opptatt av i livet. Om hvor vanskelig det er å få det til å funke. Jeg tror at å være bevisst på ønsket om kjærlighet gjør at man kan tåle for mye. Jeg tror at det skader forhold hvis det blir en ulikhet i økonomi og makt. Dette er noe felles menneskelig vi ikke kommer unna uansett om vi er likestilte eller ikke, sier hun

Roses av kritikerne

Både Dagsavisen og Klassekampen er enige om at «Snakk til meg» er en av de beste romanene forfatteren har skrevet.

Men hvordan kan det ha seg at Vigdis Hjorth har skrevet kanskje en av sine mest innsiktsfulle bøker om en karaktèr som tilsynelatende er så ulik henne?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den virkelige Vigdis Hjorth

- Det tok tid før jeg kom på innsiden av henne. I de første utkastene mine kunne jeg få beskjeder fra forlaget om at «det er for mye Vigdis Hjorth i dette». Selv om jeg skriver om noen som er annerledes enn meg så kan jeg også føle meg som henne. Det er måte på hvor spennende det er å tusle rundt her, sier forfatteren og ser seg rundt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi sitter på en kafe i Sandvika sentrum, vi drikker mineralvann, trekker til oss sommerens siste solstråler og kikker på mannen bak oss. Han har rullet opp t-skjorten sin for å slippe en stor bulende mage ut i varmen.

- Dette er jo nesten som på Cuba, påpeker Vigdis Hjorth tørt.

«Jeg har ikke hatt sex med så mange som du tror»

Hun debuterte 24 år gammel i 1983 og vant Norsk kulturråds debutantpris. Året etterpå kom den andre boka hennes «Jørgen + Anne = Sant», som gav henne Kritikerprisen i en alder av 25. Sistnevnte bok er nå i ferd med å bli film.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden har vi fått mange bøker og mye tabloid bråk fra Vigdis Hjorth.

- Det vil ikke ta seg ut om jeg gikk rundt og sa: Jeg har ikke hatt så mye sex som du tror. Eller at jeg drikker ikke så mye som du tror sier forfatteren.

Føler du at dette bildet folk har av deg gjør deg mer sårbar?

- Nei, faktisk ikke. Jeg har kontroll. Man kan heller si det slik at mange tror de vet hvem jeg er, men få vet ordentlig hvem jeg er. Du får en slags mediafigur som lever sitt eget liv, men det finnes noen hvite flekker som jeg aldri forteller noe om, sier hun.

Hvordan har mediefiguren Vigdis Hjorth blitt til? Har det vært en bevisst strategi fra din side for å markedsføre deg selv?
- Nei, det har vært helt tilfeldig. Det er ting som har skjedd som jeg har vært tvunget til å forholde meg til. Jeg fant tidlig ut at jeg ikke kunne korrigere det bildet som ble skapt av meg. Derfor lærte jeg meg i stedet å spille på det, sier forfatteren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men, jeg tror at forfatterskapet mitt kan lide av det. Jeg blir ikke tatt like alvorlig som de forfatterne som sitter så alvorlig og aldri kan tulle og tøyse, legger hun til.

Vigdis Hjorth har likevel ingen intensjon om å bli lik sine mer alvorlige kolleger.

- Jeg vil mye heller ha litt gøy underveis enn å være en av de alvorlige forfatterne som alltid gjør de riktige tingene, sier hun.

Og det er nå Vigdis Hjorth sier det hun sier, i sammenheng.

- Jeg håper at kvaliteten på det jeg skriver står for seg selv. At jeg ikke behøver å stå gravalvorlig ved siden av for å bli respektert for det jeg skriver. Faen, jeg er en seriøs dame!