ALBUM: Brandon Flowers: «Flamingo» (Island/Vertigo/Universal)

Radiovennlig tomgods

Brandon Flowers er betraktelig mer interessant når han har med seg resten av The Killers enn på egenhånd. Foto: Jeff Christensen (AP Photo)
Brandon Flowers er betraktelig mer interessant når han har med seg resten av The Killers enn på egenhånd. Foto: Jeff Christensen (AP Photo)

The Killers-vokalisten har aldri vært mer ubetydelig enn hva han er på sitt første soloalbum.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Brandon Flowers: «Flamingo»Brandon Flowers: «Flamingo»

(ABC Nyheter): The Killers-sangeren Brandon Flowers solodebuterer med dette albumet, hvor han selv har skrevet låtene. Han har fått produksjonshjelp fra størrelser som Daniel Lanois, Stuart Price og Brendan O’Brien.

Et langt gjesp

For fans av The Killers er dette sikkert godt nytt, men uttrykket Flowers har lagt seg på her er hakket dvaskere enn det slappeste han har gjort med sitt band. For å være ærlig, så fremstår «Flamingo» som et langt og stort gjesp. For selv om hver og én av albumets ti spor er radiovennlige nok til å kunne herje i P4-sjiktet i sikkert minst et par år fremover i tid, forblir det uten høydepunkter.

Ikke en gang singelsporet «Crossfire» (se video nederst i artikkelen), som først kommer som albumets åttende spor, eller duetten med Jenny Lewis fra Rilo Kiley, bidrar til å løfte helhetsinntrykket.

Brandon Flowers har lagt seg i et noe mer poppete leie enn hva han tidligere har prestert med The Killers. Popformatet kler i og for seg Flowers stemme greit nok, som i albumets beste – eller snarere minst uinteressante - enkeltbidrag «Playing With Fire».

Ubetydelig

Det som gjør albumet til en heller uinteressant lytteropplevelse er de mange likegyldige låtene, som i beste fall kan måle seg med U2 på sitt aller svakeste – eller eventuelt som en ubetydelig B-side fra The Killers.

Inntrykket av at dette aller mest føles som forkastede The Killers-sanger tar seg dessverre heller ikke opp før de 40 spilleminuttene er omme. Fristelsen til å sette på albumet for gjentatte avspillinger er heller ikke plagsomt stort, noe som understreker at «Flamingo» står tilbake som en heller uvesentlig utgivelse.

Kommersiell popmusikk vil neppe bli kjedeligere enn dette i plateåret 2010.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy