Rødgrønne svensker i motvind

Mona Sahlin (bildet), Lars Ohly og Maria Wetterstrand møtte søndag pressen for å presentere og utdype det rødgrønne regjeringsalternativet. Foto: MAJA SUSLIN / SCANPIX.
Mona Sahlin (bildet), Lars Ohly og Maria Wetterstrand møtte søndag pressen for å presentere og utdype det rødgrønne regjeringsalternativet. Foto: MAJA SUSLIN / SCANPIX.

Innvandringsdebatt og manglende grep om sysselsettingspolitikken er en utfordring for de svenske Socialdemokraterna.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): - Det mest slående ved det svenske valget, sett med norske øyne, er at sysselsettingspolitikk ikke er en sak de svenske Socialdemokraterna «eier» lenger, sier professor og valgforsker ved NTNU, Anders Todal Jenssen til ABC Nyheter.


Svensk arbeidsledighet ligger i dag på omkring 8 prosent.

- Med en såpass høy arbeidsledighet skulle man tro at Socialdemokraterna ville score høyt på sitt historiske eierskap til sysselsettingspolitikken. Men det som skjedde for fire år siden var at Moderaterna og Den borgerlige alliansen fremstod som de mest troverdige på området, og Socialdemokraterna har ikke klart å komme opp med noen nye gode ideer på dette feltet, sier Jenssen.

Ved valget 19. september er det to blokker som står mot hverandre. Socialdemokraternas leder Mona Sahlin har lagt frem et valgmanifest sammen med Miljöpartiet og Vänsterpartiet. Disse utgjør den rødgrønne blokken.

Den borgerlige blokken består av Moderaterna, ledet av statsminister Fredrik Reinfeldt, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna.

Sverigedemokraterna

Om utfallet mellom de to hovedblokkene blir jevnt kan det sterkt innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna havne på vippen i Riksdagen. Det har variert om partiet har ligget over eller under sperregrensen på meningsmålingene, men Jenssen mener de nå kan få sitt gjennombrudd.

- Det vil i så fall ligne en del på situasjonen vi hadde i Norge i 1987 og 1989, da Fremskrittspartiet fikk sitt gjennombrudd med sitt fokus på innvandringspolitikk. Den svenske politiske eliten har hittil klart å holde dette spørsmålet utenfor politikken, men det er nok en ballong som nå kan komme til å sprekke, sier Jenssen.

- Det at man får inn et høyrepopulistisk parti i Riksdagen vil først og fremst ramme Socialdemokraterna, som ganske urettferdig oppfattes som svært mye mer innvandringsliberale enn Moderaterna. I virkeligheten har det stort sett vært konsensus om innvandringsspørsmålet blant de etablerte partiene, sier Jenssen.

- Antakelig vil det politiske landskapet i Sverige bli en god del forandret som følge av at innvandringspolitikken løftes inn i Riksdagen. Det har skjedd blant annet i Norge og Danmark, at når man slipper løs innvandringsspørsmålet som tema endrer det den politiske infrastrukturen og styrkeforholdet mellom partiene.

Økonomi i fremgang

Onsdag skrev det svenske Konjunkturinstitutet opp sine prognoser. Grunnen er at den svenske eksporten øker kraftig når etterspørselen utenlands øker, samt at enkelthusholdningens konsum og næringslivets investeringer er økende. Alt dette vil på sikt føre til at flere får jobb, melder svenske E24.

- Det ser ut til at den svenske økonomien er i ferd med å snu. Dette kasserer nok først og fremst Moderaterna inn på. Venstre/høyremønsteret er mye tydeligere i svensk politikk enn i norsk politikk. Moderaterna ligger til høyre for det norske Høyre, og sysselsetting er ikke noe som bekymrer deres kjernevelgere veldig. De mobiliseres når Moderaterna nå lover skattelettelser og økonomien ser ut til å gå i riktig retning, sier Jenssen.

Socialdemokraterna og den rødgrønne blokken har ledet på meningsmålinger siden den borgerlige alliansen kom til makten i 2006, men dette har snudd i løpet av sommerens valgkamp.

I en fersk meningsmåling fra opinionsbyrået Skop økte regjeringspartiene ledelsen til 49,8 prosent. Det er 5 prosentpoeng mer enn de rødgrønne.

Dårligste siden 1972

På en annen måling denne uken sank oppslutningen om Socialdemokraterna til 27,3 prosent.

Det svenske statistiske sentralbyrået SCB har ikke registrert en så dårlig oppslutning om partiet siden det begynte å måle partisympatier i 1972.

- Socialdemokraternas tilbakegang henger nok sammen med de to førnevnte sakene, og jeg tror også det henger sammen med at den borgerlige alliansen fremstår som en ganske kompakt blokk. De har majoriteten i Riksdagen og ser ut til å samarbeide godt, så de har ikke de typiske samarbeidsproblemene som har plaget den borgerlige siden i norsk politikk, sier Jenssen.

Tendensen til sosialdemokratisk tilbakegang er tydelig i hele Europa, selv om Jenssen mener årsaken er å finne i det enkelte land.

- I etterkant av finanskrisen tenkte nok mange at sosialdemokratiske partier ville komme sterkere tilbake i Europa, som en følge av at arbeidsledigheten økte og statsfinansene var i ugreie. Men valgene som har vært i etterkant viser med all mulig tydelighet at sosialdemokrater ikke er på opptur noe sted i Europa. Slik sett stemmer nok det som skjer i Sverige i et større bilde, selv om det ikke er så godt å si hva det skyldes, sier Jenssen.

Personvernpolicy