Solid mafia-action

Mafia II leverer tross enkelte problemer, en sterk og minneverdig mafia-historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mafia II

Slippdato:27.08.2010
Utvikler:2K Czech
Utgiver:2K Games
Sjanger:Action
Aldersgrense:18
Plattform(er):PS3 (testet), Xbox 360, PC

(ABC Nyheter): Det burde være grenser for hvor mye det er lov å stjele fra Goodfellas når man skal lage et mafia-spill, men det har tydeligvis 2K Czech ikke brydd seg noe særlig om. Samtidig har de gjort en så god jobb med å snekre sammen kjente elementer til en usedvanlig god spill-historie, at de nesten er unnskyldt alle frihetene de har tatt seg.

Men la oss begynne med begynnelsen. Det er altså her snakk om oppfølgeren til PC-spillet Mafia fra 2002 som senere også ble sluppet til PS2 og Xbox. Denne gangen er handlingen satt til den fiktive byen Empire Bay som til forveksling likner både New York, Chicago og San Francisco. Her følger vi Vito Scaletta, sønn av italienske immigranter, mens han sammen med barndomskompisen Joe Barbaro forsøker å jobbe seg opp i den organiserte kriminelle underverdenen.

En mafia-pastisj

Ingrediensene er altså kjente. Mafiabosser kjemper om kontroll over byen, tradisjoner og ære råder blant de eldre, mens de unge jypplingene bryter reglene ved å selge narkotika rett under nesa på sjefen. Samtidig er «Familien» viktigere enn deres egen familie. Som nevnt, stjeler altså 2K Czech tydelig både karakterer og plot-elementer fra Goodfellas, men ikke overraskende også fra andre klassikere, deriblandt selvfølgelig Gudfaren-triologien.

For de som forventer seg en tradisjonell GTA-klone, vil imidlertid Mafia II muligens skuffe. Dette er nemlig i praksis ikke et sandkasse-spill, men et lineært action-spill som tilfeldigvis er satt i en såkalt «åpen verden». Du har alltid bare et sted å dra og bare et oppdrag å utføre til en hver tid. Du kan selvfølgelig velge å kjøre rundt og utforske byen når som helst utenom oppdragene, men det er generelt lite å gjøre utover å kjøpe nye klær eller stjele biler og selge dem for raske penger.

For meg fungerte dette imidlertid til spillets fordel, ikke minst på grunn av det tette innholdsrike plottet, som både har en lengde på rundt 12 timer, og som klarer å overraske mer enn en gang.

Ubalansert tidsbruk

Spillet er likevel langt i fra uten problemer, og et av dem har nettopp med den åpne verdenen å gjøre. Man bruker nemlig enomt mye tid på å kjøre bil fra sted til sted, ofte bare for å se en «cut-scene», og så kjøre videre. Har kunne man med fordel ha strammet inn regien og hoppe mer i tid. Ikke minst blir det hele frustrende når man ender opp med å bli jaget av politiet fordi man ble oppgitt av all kjøringen og ble fristet til å kjøre litt for fort. Bilkjøringen bedres heldigvis noe av det gode utvalget av klassiske biler som i tillegg kan trimmes, samt radiostasjonene som har et godt utvalg av mer eller mindre tidsriktig musikk.

Heldigvis er den nevnte historiefortellingen verdt dødtiden som brukes på kjøring. Persongalleriet engasjerer en god del mer enn man er vant til i spill, og stemmeskuespillerne gjør en upåklagelig jobb. Spillet inneholder ettersigende også to timer med «cut scenes» uten at det på noe tidspunkt virker for mye, og det er nettopp på grunn av den høye kvaliteten de holder. Ansiktsanimasjonene kommer desverre litt til kort enkelte ganger, men det blir aldri noe stort problem for helheten.

Også mye action

Kjernen av selve gameplayet er likevel dekningsbasert tredjepersons-skyting og spillet takler dette på en god måte, selv om det til tider kan føles som man tåler irriterende lite før man dør. Kall det gjerne realistisk men det er ikke alltid gøy. Man plages i tillegg litt av manglende «checkpoints» enkelte steder, noe som gjør at man risikerer å måtte spille litt for lange strekk om igjen.

I tillegg til skytingen inneholder spillet også en del sniking som fungerer overraskende godt, og et knyttneve-slåssesystem som er enkelt men effektivt. Alt dette gir tilsammen god variasjon til spillet.

Friskt og fargerikt

Empire Bay er også et imponerende syn så lenge man lar seg lure av illusjonen om en åpen og levende by. Variasjonen er stor og byen er fargerik og full av liv. PS3-versjonen jeg testet har desverre litt lavere kvalitet rent teknisk enn Xbox 360- og PC-utgaven, men det er ikke snakk om store forskjeller. Til gjengjeld har PS3-utgaven mulighet for ekstra innhold i form av et eksklusivt nedlastbart tillegg som er inkludert når man kjøper spillet nytt. Dette hadde desverre ikke jeg tilgang til, så «The Betrayal for Jimmy» er dermed ikke vurdert i denne anmeldelsen.

Mafia II er altså et solid actionspill som spiller på alle de elementene vi kjenner fra diverse mafiafilmer. Selv om spillet har sine nevnte problemer, er helheten likevel bedre enn enkelte av bestanddelene skulle tilsi. Terningkastet bør anses som en sterk firer og spillet bør sjekkes ut av alle som har en forkjærlighet for god historiefortelling i spill.

Personvernpolicy