Har funnet mulig årsak til migrene

RAMMER MANGE: Nesten én av fem opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Nå har forskere funnet en genvariant som kan være årsak til migrene hos noen. (Foto: Colourbox.com)
RAMMER MANGE: Nesten én av fem opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Nå har forskere funnet en genvariant som kan være årsak til migrene hos noen. (Foto: Colourbox.com)

Internasjonalt forskningsprosjekt har kommet ett skritt nærmere et svar på migrenegåten. Kan bane veien for bedre migrenemedisiner, ifølge norsk forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om saken

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall.

Forskerne vet ikke nøyaktig hva som er forårsaker migrene. Det man vet er at under migreneanfall skjer det en rekke endringer i hjernen. Undersøkelser av hjernen viser at under et anfall er både den elektriske aktiviteten i hjernecellene og blodgjennomstrømningen i hjernen endret.

I 2010 heller teoriene mot at det er den endrede aktiviteten i hjernecellene som er den underliggende årsaken til migrene, og at forstyrrelsene i blodgjennomstrømning er et resultat av dette.

Kilde: NHI.no

I Norge regner man med at omtrent ni prosent av kvinner og tre prosent av menn rammes av migrene. Og på verdensbasis lider 300 millioner mennesker daglig av migreneanfall.

Selv om man lenge har hatt kjennskap til migrene, så vet man fremdeles ikke hva det er som gjør at noen får denne typen hodepine.

Men nå har et internasjonalt forskningsteam muligens tatt et skritt i retning av å forstå hva som utløser migreneanfall.

Forskerne har funnet en genvariant som øker en persons risiko for å utvikle migrene med 20 prosent, ifølge en studie som er publisert i tidsskriftet Nature Genetics.

Cirka en av tre som lider av migrene, har denne genvarianten i sin arvemasse.

- Det er første gang man har klart å påvise at en genvariant kan være årsaken til at noen er mer utsatt for å få migrene enn andre, sier John Anker Zwart, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, i en pressemelding.

Han er medlem i den internasjonale forskningsgruppen som har kommet fram til resultatene, som på sikt kan bidra til utviklingen av mer effektive migrenemedisiner.

- Kan være brikken vi mangler

Ifølge professor i neurologi Jes Olesen, ved Københavns universitetet, som har vært med på det danske bidraget, kan det nye funnet være brikken som mangler for å kunne forstå hvorfor migreneanfall oppstår.

- Det er en brikke som vi har lett etter i årevis, sier han til Videnskab.dk.

Forskerne har tatt blodprøver og DNA-tester av 6481 personer som lider av migrene. De har så sammenlignet resultatene med 50.809 personer i en kontrollgruppe.

I DNA-prøvene jaktet forskerne på genvarianter som er mer hyppige hos migrenepasienter. De lette blant 500.000 DNA-sekvenser, og fant den lille variasjonen, som de ga navnet rs1835740. Og denne sekvensen var altså særlig uttalt hos en av tre migrenepasienter.

Les også: Mulig kur mot migrenesmerter

Nervesignalet glutamat

Den lille DNA-sekvensen, som ved første øyekast kan virke ubetydelig, er klemt inn mellom to gener, og kan tilsynelatende styre produksjonen av et viktig nervesignal i hjernen, nemlig glutamat.

Glutamat er kjent for å spille en vesentlig rolle i hjernen, og er en viktig signalsubstans i smertemekanismer ved, blant annet, migrene.

Forskerne spekulerer dermed på om bæreren av denne genvarianten har større risiko for å ha overskudd av glutamat, og kanskje derfor har en lavere terskel for å få migreneanfall.

Zwart understreker imidlertid at denne genvarianten er en av flere årsaker som kan føre til migreneanfall.

- Vi vet fra tidligere studier at livsstilsfaktorer, som røyking og overvekt, kan være triggerfaktorer som utløser migrene. Nå vet vi at disse triggerne, kombinert med en medfødt genvariant, kan fylle begeret og utløse anfall, sier han.

Stemmer med tidligere forskning

Det at funnene stemmer godt overens med tidligere forskningsresultater, gir forskerne grunn til å være optimistiske. I tidligere studier på en mer sjelden og arvelig form for migrene, en type migrene som med 50 prosent sannsynlighet går i arv til neste generasjon, har man sporet opp tre gener, som også er tett involvert i å styre balansen av nervesignaler i hjernen – for eksempel glutamat.

Men mer arbeid kreves før det er endelig bevist at de to formene for migrene har noe til felles, og at det er dette som er forklaringen på hvorfor et migreneanfall oppstår, understreker forskerne.

Les mer om helse i ABC Nyheter.

Personvernpolicy