De rike har fått mest hjelp

Fem år etter Katrina herjet New Orleans er det fortsatt tusenvis som ikke har kommet tilbake. Samtidig viser det seg at de rikeste har fått mest hjelp fra staten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da orkanen Katrina traff New Orleans i slutten av august for fem år siden ble det den dyreste naturkatastrofen som har rammet USA noensinne.

Orkanen og flommen som kom etterpå tok livet av minst 1836 mennesker, og den ble dermed den dødeligste orkanen i USA siden 1928. Kostnaden av ødeleggelsen ble på drøye 80 milliarder dollar, og fortsatt jobber man hardt med gjenoppbyggingen av byen og områdene rundt.

Hele 80 prosent av New Orleans ble oversvømt og flomvannet ble stående i ukesvis i noen områder.

Mange har ikke kommet tilbake

Selv i dag er det fortsatt tusenvis av mennesker som måtte flykte fra orkanen da den traff Mississippi og Lousiana som fortsatt ikke har fått gjenoppbygd livene sine eller husene sine. De bort fortsatt i improviserte hus.

Den største kontroversen som verserer nå som man markerer femårsdagen for katastrofen er hvordan hjelpen fra myndighetene har blitt fordelt.

Washington Post skrev fredag om hvordan fordelingsnøkkelen har belønnet de med de største og dyreste husene.

Fattige får minst hjelp

Ifølge aktivister som kritiserer hjelpeinnsatsen skaper dette større forskjeller mellom de som bodde i byen da orkanen traff. Det er ifølge dem først og fremst den hvite middelklassen som har nytt godt av regjeringens hjelpeinnsats.

De som har fått minst er de fattige, ofte fargede, innbyggerne av jazzens hjemsted.

- Gjenoppbyggingen er virkelig en historie om to gjenoppbygginger. Det er mer sannsynlig at de som hadde god råd før stormen traff har kommet seg tilbake i husene de bodde, har fått jobb og tilgang på medisinsk hjelp enn det er for de som var fattige, sier James Perry, som leder Greater New Orleans fair housing action center til Washington Post.

Diskriminerer fargede

En føderal dommer slo denne måneden fast at Louisianas måte å fordele gjenoppbyggingsmidlene på, diskrimenerer fargede huseiere.

Til sammen har de føderale myndighetene bevilget 143 milliarder dollar til gjenoppbygging. De pengene skal gå både til å bygge nye diker, bygge opp igjen sykehus og skoler samt å lage nye veier og broer. Titusenvis av huseiere har også mottatt midler for å restaurere sine stormskadede boliger.

Men forskjellen på hvordan man opplever gjenoppbyggingen stopper ikke på den økonomiske siden. Når det kommer til hvordan folk har klart å komme seg videre etter katastrofen, så har afroamerikanere dobbelt så stor sjanse som hvite til å si at de ikke har kommet seg på fote igjen.

Stor oppmerksomhet

Den siste uken har New Orleans på nytt vært sentrum for hele nasjonens interesse. Det har vært en rekke offisielle besøk, og søndag kommer president Barack Obama til byen. Søndag kveld vil byen arrangere en nedtonet seremoni for å minnes de mange døde.

Følelsene hos de som bor i byen er blanded med tanke på oppmerksomheten. På den ene siden er de slitne av de årvisse medieoppmerksomheten, på den andre føler de seg sviktet av en nasjon som har bevegd videre, mens byen de bor i stått mer i ro.

Til tross for uro med tanke på hva som skjer med hvilke nabolag, så skjer det i alle fall noe. Byen er preget av optimisme. Spesielt er byens politiske ledelse oppmuntret av det dukker opp stadige nybygg, blant de mange ramponerte husene og tomme tomtene.

Turistene kommer – innbyggerne ikke

Faktisk er det nå flere restauranter og utesteder i New Orleans enn det var før Katrina rammet. Politikerne har brukt mye penger på å lokke turistene til byen.

På samme tid er det mange nabolag som ikke engang har matbutikk å vise til. En statistikk viser at fortsatt står mer enn 50.000 hus tomme. Det utgjør cirka 27 prosent av alle husene i byen. Ifølge New York Times er det omtrent 100.000 personer som ikke har kommet tilbake.

Og ingen kan garantere at de noensinne vil det heller.

Personvernpolicy