Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er ventet at de to lederne vil bli enige om formen på de intensiverte samtalene under sitt neste møte 31. august, skriver Cyprus Mail, som oppgir å ha «godt plasserte kilder».
Ifølge avisen ligger det an til tre eller fire heldagsmøter mellom Christofias og Eroglu mellom 6. og 10. september.
Det vil i så fall være første gang de to lederne har så omfattende møter. Christofias hadde langt bedre kjemi med Mehmet Ali Talat, som var tyrkisk-kypriotenes leder frem til april. I januar i år hadde de to seks møter på to uker.
Les ABC Nyheters intervju med Talat.
Eroglu og Christofias` møteplaner har bakgrunn i en rapport som FNs spesialutsending til Kypros, australske Alexander Downer, skal presentere for generalsekretær Ban Ki-moon i november.
Downer har sagt at rapporten vil gi et direkte bilde av hvordan forhandlingene står. Det spekuleres i om australieren vil gå inn for å trappe ned eller intensivere forhandlingene, eller om han vil foreslå en internasjonal konferanse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Tviler på Kypros-løsning i 2010
– Downer mener en avtale er innen rekkevidde, men det er selvsagt et åpent spørsmål om partene har den politiske viljen. Norge har ingen rolle i prosessen, og finner det ikke naturlig å spekulere omkring tidsperspektiver og mulige utfall av forhandlingene, skriver kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen i Utenriksdepartementet i en e-post til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I hvilken grad haster det å få til en løsning?
– Begge parter i Kypros-forhandlingene vil være tjent med en løsning. Det er viktig at en løsning for Kypros har legitimitet og oppslutning blant befolkningen på øya, i nabolandene og i det internasjonale samfunn. Det er minst like viktig å få en god og levedyktig løsning som en rask avslutning av forhandlingene. Fra norsk side oppfordrer man partene til fleksibilitet i forhandlingene, skriver Svenungsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDersom samtalene mellom Christofias og Eroglu finner sted som ventet, regnes det for sikkert at temaet blir eiendom.
Eiendomsproblemet er en av de største verkebyllene i konflikten. Mange grekere måtte forlate eiendommene sine i nord da Tyrkia invaderte nordsiden av øya i 1974. En mindre gruppe tyrkisk-kyprioter måtte reise motsatt vei og forlate sine eiendommer i sør. Begge sider har et sterkt emosjonelt forhold til det de har mistet.
Les også: Spår storsmell for Kypros
Gresk-kypriotenes president mener motparten må rette seg etter internasjonal lov og gi de opprinnelige eierne valget mellom å få eiendommene tilbake eller motta økonomisk kompensasjon.
Dervis Eroglu viser på sin side til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har anerkjent eiendomskommisjonen IPC som et tyrkisk-kontrollert rettsmiddel for fordrevne personer.
