– Det vanskeligste jeg har gjort

Artikkelen fortsetter under annonsen

En uke før premieren på «Lang dags ferd mot natt» sier Liv Ullmann: – Dette er det vanskeligste jeg har gjort noen gang.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er rollen som pillemisbrukeren Mary Tyrone hun sikter til, ikke samspillet med et ensemble enhver norsk teatersjef vil legge seg langflat for å kapre.

– Denne rollen graver dypt ned i et menneske. Det er mye jeg kan gjenkjenne. Jeg har aldri vært en slik skuespiller som har tatt med meg rollen hjem. Det gjør jeg nå. Jeg kan ikke slippe henne. Jeg tror det har med å gjøre at Mary er så alene selv når hun er sammen med familien, sier Liv Ullmann til NTB.

Se utdrag fra forestillingen her

I løpet av et døgn får publikum oppleve et oppgjør mellom mor og far og to voksne sønner.

Lekent samspill

Det er over 20 år siden hun sist sto på en norsk scene, og nå gleder hun seg veldig til å dra på turné – samtidig som hun også er nervøs.

– Å kunne spille med Riksteatret er helt fantastisk. Jeg er så glad for å kunne være del av et ensemble igjen, sa Ullmann da Riksteatret lanserte høstprogrammet i Oslo onsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spiller mot Sundquist

Pressen fikk blant annet se et lite glimt av «Lang dags ferd mot natt», ved et lekent samspill mellom Liv Ullmann og Bjørn Sundquist i stykkets åpningssekvens. Samtidig skinner alvoret gjennom.

– Det rare med dette stykket er at jo mørkere det blir, jo morsommere blir det på en måte også. Man gir opp på et vis, og må bare le når disse menneskene kommer med de mest forskrudde ting. Det blir komisk midt opp i mørket, så det er ikke slik at en bare sitter og tenker at dette er bare tungt og trist. Det er levende, sier Bjørn Sundquist.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og latteren har sittet løst på prøvene, sier regissør Stein Winge.

– Jo mørkere et stykke er, jo mer latter er det på prøvene. Det er kjempeviktig, sier Winge.

Skryt fra alle

Alle er enige om at prøveperioden har vært både tøff og intens. Eugene O’Neills stykke krever mye av skuespillerne, og alle har måttet grave dypt i seg selv. Samtidig er det sjelden å høre så mye ros.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et fantastisk ensemble, sier regissør Stein Winge om Liv Ullmann, Bjørn Sundquist, Anders Baasmo Christiansen, Pål Sverre Valheim Hagen og Viktoria Winge.

– Et flott ensemble. De tre guttene er kjempebra og morsomme å være sammen med, sier Liv Ullmann.

– Det er sjelden jeg opplever at man er med i et ensemble der du føler at det ikke er noen svake ledd. Jeg er overraskende rolig foran premieren, sier Anders Baasmo Christiansen.

Sjokkskadd

Bjørn Sundquist sier dette om Liv Ullmann som skuespiller:

– Hun har et slags indre apparat. Av og til på scenen blir jeg litt sjokkskadd. Plutselig tar hun av 40 år i ansiktet og blir ung. Hun går helt inn i ting, og det er da det koster. Det er sånn det skal være. Da er det fint å være med, sier veteranen.

Det er premiere på «Lang dags ferd mot natt» på Riksteatrets scene i Nydalen 1. september, mens det er turnépremiere på Røros 6. september.

Ellers i høst drar Riksteatret blant annet på turné med «Soloppgang i Riga» av Aleksej Arbuzov med Stein Grønli og Marit Østbye. Stykket blir teatersjef Ellen Horns regidebut. (©NTB)